Zebur 95

1 Kélinglar, Perwerdigarni yangritip küyleyli, Nijatliqimiz bolghan Qoram Téshimizgha tentene qilayli!

Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!

2 Teshekkürler bilen uning aldigha kéleyli, Uninggha küyler bilen tentene qilayli!

La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!

3 Chünki Perwerdigar — büyük bir ilahtur, Pütkül ilahlar üstidiki büyük bir Padishahtur.

For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,

4 Yerning tegliri Uning qolididur, Taghlarning choqqilirimu Uningkidur.

han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,

5 Déngiz Uningki, U uni yaratqan; Quruqluqni Uning qolliri shekillendürdi.

han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.

6 Kélinglar, Uninggha bash urup sejde qilayli, Perwerdigar Yaratquchimiz aldida tiz pükeyli!

Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!

7 Chünki U bizning Xudayimizdur, Biz bolsaq Uning yayliqidiki xelq, Uning qoli baqidighan qoylarmiz. Bügün, eger Uning awazini anglisanglar,

For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!

8 Eyni chaghlarda Meribahda bolghandek, chöl-bayawandiki Massahda bolghan kündek, Yürikinglarni jahil qilmanglar!

Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,

9 Mana shu yerde ata-bowiliringlar Méni sinidi, ispatlidi hem qilghinimni kördi.

hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.

10 Men qiriq yil shu dewrdin bizar bolup: — «Bular könglide adashqan bir xelqtur, Méning yollirimni héch bilip yetmigen» — dédim.

Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.

11 Shunga Men ghezeplinip qesem ichip: — «Ular hergiz Méning aramgahimgha kirmeydu» — dédim.

Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.