Zebur 94
1 I itiqamlar alghuchi Tengri, Perwerdigar! I intiqamlar alghuchi Tengri, parlighaysen!
Herre, du hemns Gud, du hemns Gud, syn deg i herlegdom!
2 Kötürülgin, Özüngni kötürgin, i jahanni Soraq Qilghuchi, Meghrurlargha jazasini bergin!
Statt upp, du domar yver jordi, lat dei ovmodige få lika for si gjerning!
3 Qachan’ghiche reziller, i Perwerdigar, Qachan’ghiche reziller tentene qilip yüriwéridu?
Kor lenge skal ugudlege, Herre, kor lenge skal ugudlege fegnast?
4 Qachan’ghiche hakawurlarche sözlep walaqshiydu, Qebihlik qilghuchilarning hemmisi yoghan gep qilip yüridu?
Dei gøyser or seg og fører skamlaus tale; dei skrøyter, alle ugjerningsmenner.
5 Ular xelqingni ézidu, i Perwerdigar, Séning mirasinggha jebir-japa salmaqta.
Ditt folk, Herre, krasar dei, og din arv plågar dei.
6 Tul ayal we ghérip-musapirlarni qirip, Yétim-yésirlerni öltürüp: —
Enkja og den framande slær dei i hel, og dei myrder dei farlause.
7 «Yah körmeydu», «Yaqupning Xudasi köngül bölmeydu», — deydu.
Og dei segjer: «Herren ser ikkje, og Jakobs Gud merkar det ikkje.»
8 Siler köngül qoyunglar, i elning hamaqetliri! Exmeqler, qachan dana bolisiler?
Merka då, de uvituge i folket! Og de vitlause, når vil de taka til vitet?
9 Qulaqni tikligüchining Özi anglimamdu? Közni Yasighuchining Özi körmemdu?
Han som hev sett inn øyra, skulde han ikkje høyra? Han som hev laga til auga, skulde han ikkje sjå?
10 Ellerni terbiyiligüchi, Insan’gha eqil-bilim ögetküchining Özi ademni eyiblimemdu?
Han som tuktar heidningar, skulde han ikkje refsa, han som gjev menneski kunnskap?
11 Perwerdigar insanning oy-xiyallirining tutami yoqluqini bilidu.
Herren kjenner mannsens tankar, at dei er fåfengd.
12 Sen terbiyiligen adem bextliktur, i Yah, Yeni Sen Tewrat-qanunungdin eqil ögitidighan kishi bextliktur!
Sæl er den mann som du, Herre, tuktar, og som du gjev lærdom or lovi di,
13 Shundaq qilip, taki pasiqlar üchün orek kolan’ghuche — Sen uni yaman künlerdin xatirjem saqlaysen.
til å gjeve honom ro for vonde dagar, til dess det vert grave ei grav for den ugudlege.
14 Chünki Perwerdigar Öz xelqini terk etmeydu, Yaki Öz mirasidin waz kechmeydu.
For ikkje støyter Herren burt sitt folk, og arven sin forlet han ikkje.
15 Chünki höküm-perman hoquqi haman adaletke qaytidu, Barliq dili duruslar bolsa, uning keynidin mangidu.
For domen skal venda um att til rettferd, og alle ærlege i hjarta skal halda med honom.
16 Men üchün yamanlar bilen qarshilishishqa kim ornidin turidu? Men üchün qebihlik qilghuchilar bilen qarshilishishiqa kim meydan’gha chiqidu?
Kven stend upp for meg imot dei vonde? Kven stig fram for meg mot deim som gjer urett?
17 Eger Perwerdigar manga yardemde bolmighan bolsa, Jénim baldur chiqip süküt diyarida yatar idi.
Dersom ikkje Herren var mi hjelp, so vilde sjæli mi snart bu i stilla.
18 Ayighim putlishay déginide, Özgermes muhebbiting, i Perwerdigar, méni yölidi.
Når eg segjer: «Foten min er ustød, då held di miskunn meg uppe, Herre.»
19 Ichimdiki köpligen ghem-endishiler arisida, Séning teselliliring jénimni söyündürdi.
Når det kjem mange tunge tankar i mitt hjarta, då huggar dine trøystarord mi sjæl.
20 Insapsizliqni qanun’gha aylanduridighan, Ach köz olturghan bir text, Sen bilen alaqide bolamdu?
Er vel tynings-domstolen i samlag med deg, der dei lagar urett i hop til rett?
21 Ular heqqaniylarning jénigha hujum qilishqa yighilidu, Bigunah qanni tökidighan hökümlerni chiqarmaqta.
Dei flokkar seg i hop mot sjæli åt den rettferdige, og dei fordømer uskuldigt blod.
22 Biraq Perwerdigar méning égiz qorghinim bolidu; He, méning Xudayim panah Qoram Téshimdur.
Då vert Herren ei borg for meg, og min Gud vert eit berg som eg flyr til.
23 U ularning qebihlikini öz béshigha salidu, Ularning öz yawuzluqliri bilen ularni üzüp tashlaydu, Berheq, Perwerdigar Xudayimiz ularni üzüp tashlar.
Og han let deira urett koma attende yver deim, og for deira vondskap skal han gjera ende på deim, ja, Herren, vår Gud, skal gjera ende på deim.
