Zebur 92
1 Shabat küni üchün bir küy-naxsha: — Perwerdigargha teshekkür éytish, Namingni küylesh eladur, i Hemmidin Aliy Bolghuchi!
En salme, en sang til sabbatsdagen. Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
2 Özgermes muhebbitingni seherde, Kéchilerde bolsa, heqiqet-sadaqitingni jakarlash,
å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
3 On tarliq saz we rawabni chélip, Chiltar bilen mungluq ahangda chélish eladur!
til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
4 Chünki Sen Perwerdigar, Öz qilghining arqiliq méni xursen qilding, Qolliringning qilghanliri bilen men rohlinip naxsha éytimen.
For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
5 Perwerdigar, qilghan ishliring némidégen ulughdur! Oyliring nahayiti chongqurdur!
Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
6 Bighem kishi buni bilmes, Hamaqet buni chüshenmes,
En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
7 Reziller ot-chöptek aynighanda, Qebihlik qilghuchilarning hemmisi güllen’gende, Menggü halak bolup kétidighanlar shulardur!
Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
8 Lékin Sen, i Perwerdigar, ebedil’ebed üstün turisen.
Men du er høi til evig tid, Herre!
9 Chünki mana düshmenliring, i Perwerdigar, Mana düshmenliring yoqilidu; Barliq qebihlik qilghuchilar tiripiren qiliwétilidu!
For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
10 Münggüzümni yawayi buqiningkidek kötürisen; Béshim yéngi may sürkep, mesih qilinidu.
Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
11 Méni qest qilghanlarning [meghlubiyitini] öz közum köridu; Manga qarshilishishqa qozghalghan rezillik qilghuchilarning [ten bergenlikinimu] quliqim anglaydu.
Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
12 Heqqaniy adem xorma derixi kebi güllep-yashnaydu; U Liwandiki kédr derixidek ösidu.
Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
13 Perwerdigarning öyige tikilgenler, Xudayimizning hoylilirida güllinidu;
De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
14 Ular qérighandimu yene méwe béridu, Suluq hem yéshil ular;
Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
15 Shuning bilen ular Perwerdigar durustur, dep ispatlaydu; U méning qoram téshimdur, Uningda héch naheqlik yoqtur!
for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.
