Zebur 82

1 Asaf yazghan küy: — Xuda Öz ilahiy mejliside turup riyasetchilik qilidu, U ilahlar arisida höküm chiqiridu;

Ein salme av Asaf. Gud stend i Guds samling; midt imillom gudar held han dom:

2 — Qachan’ghiche siler naheq höküm chiqirisiler, Qachan’ghiche rezillerge yüz-xatire qilisiler? (Sélah)

«Kor lenge vil de døma rangt og halda med dei ugudlege? (Sela)

3 Gadaylar we yétim-yésirlarning dewasini soranglar, Ézilgenler hem hajetmenlerge adaletni körsitinglar;

Døm den ringe og farlause! Lat armingen og den fatige få sin rett!

4 Miskinler hem namratlarni qutquzunglar, Ularni rezillerning changgilidin azad qilinglar!

Berga den ringe og fatige, frels han frå handi åt dei ugudlege!

5 Ular bularni bilmey we chüshenmey zulmette kézip yürmekte, Shunga yerning ulliri tewrenmekte.

Dei veit inkje og skynar inkje, dei ferdast i myrker; alle grunnvollar til jordi ruggar.

6 Men éyttim: — «Siler ilahlarsiler, Hemminglar Hemmidin Aliy Bolghuchining oghulliri siler;

Eg hev sagt: «De er gudar, søner til den Høgste er de alle.»

7 Shundaq bolsimu siler insan’gha oxshash ölisiler, Herqandaq emir-begke oxshashla yiqilisiler».

Men sanneleg, som menneskje skal de døy, og som ein av hovdingarne skal de falla.»

8 — Turghin, i Xuda, yer-yüzini soraq qilghaysen! Chünki Sen barliq ellerge waris bolghuchisen!

Statt upp, Gud, haldt dom yver jordi! For du eig alle heidningar.