Zebur 82

1 Asaf yazghan küy: — Xuda Öz ilahiy mejliside turup riyasetchilik qilidu, U ilahlar arisida höküm chiqiridu;

En salme av Asaf. Gud står i Guds menighet; midt iblandt guder holder han dom:

2 — Qachan’ghiche siler naheq höküm chiqirisiler, Qachan’ghiche rezillerge yüz-xatire qilisiler? (Sélah)

Hvor lenge vil I dømme urettferdig og holde med de ugudelige? (Sela)

3 Gadaylar we yétim-yésirlarning dewasini soranglar, Ézilgenler hem hajetmenlerge adaletni körsitinglar;

Døm den ringe og farløse, la den elendige og fattige få sin rett!

4 Miskinler hem namratlarni qutquzunglar, Ularni rezillerning changgilidin azad qilinglar!

Redd den ringe og trengende, frels ham fra de ugudeliges hånd!

5 Ular bularni bilmey we chüshenmey zulmette kézip yürmekte, Shunga yerning ulliri tewrenmekte.

De skjønner intet, og de forstår intet, de vandrer i mørke; alle jordens grunnvoller vakler.

6 Men éyttim: — «Siler ilahlarsiler, Hemminglar Hemmidin Aliy Bolghuchining oghulliri siler;

Jeg har sagt: I er guder, og I er alle den Høiestes sønner.

7 Shundaq bolsimu siler insan’gha oxshash ölisiler, Herqandaq emir-begke oxshashla yiqilisiler».

Men sannelig, som mennesker skal I dø, og som en av fyrstene skal I falle.

8 — Turghin, i Xuda, yer-yüzini soraq qilghaysen! Chünki Sen barliq ellerge waris bolghuchisen!

Reis dig, Gud, hold dom over jorden! For du har alle hedningene i eie!