Zebur 80
1 «Niluperler» dégen ahangda; bir guwahliq; Asaf yazghan küy: — Qulaq salghaysen, i Israilning padichisi, Yüsüpni qoy padisidek béqip yétekligüchi; I kérublar otturisida Olturghuchi, Nurlan’ghaysen!
Til sangmesteren; efter "Liljer"; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
2 Efraim, Binyamin, Manassehlerning aldida qudritingni qozghighaysen, Bizlerni qutquzghili kelgeysen!
Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
3 I Xuda, bizni Öz yéninggha qayturghaysen! Jamalingning nurini chachqaysen, shunda biz qutquzulimiz!
Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
4 I Perwerdigar, samawiy qoshunlarning Serdari bolghan Xuda, Xelqingning dualirigha bolghan gheziping qachan’ghiche yalqunlap turidu?
Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
5 Sen köz yashlirini ulargha ozuq ornida qilding, Köz yashlirini qacha-qachilap ulargha ichküzdung.
Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
6 Bizni qoshnilirimizgha talashqa qoydung; Düshmenlirimiz bizni mesxire qilishidu.
Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
7 I samawiy qoshunlarning Serdari bolghan Xuda, Bizni Öz yéninggha qayturghaysen! Jamalingning nurini chachqaysen, shunda biz qutquzulimiz!
Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
8 Sen Misirdin bir tüp üzüm köchitini élip kelding; Yat ellerni heydiwétip, ornigha uni tikting.
Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
9 Uning aldida yerni keng achting; U chongqur yiltiz tartip, pütün zémin’gha yéyildi.
Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
10 Uning sayisi taghlarni qaplidi; Gholliri qudretlik kédir derexliridek östi;
Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
11 U shaxlirini déngizghiche, Pileklirini [Efrat] deryasi boylirighiche uzartti.
Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
12 Sen némishqa uning qashalirini buzup, Méwisini ötüp kétiwatqanlarning üzüp élishigha yol qoydung?
Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
13 Mana ormanliqtiki yawa tongguzlar uni yériwatidu, Daladiki haywanatlar uningdin ozuqlinidu.
Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
14 I samawiy qoshunlarning Serdari bolghan Xuda, Sendin ötünimizki, Yénimizgha qaytqaysen! Ershtin halimizgha nezer salghaysen, Kélip bu üzüm télidin xewer alghaysen!
Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
15 Yeni ong qolung tikken bu yiltizdin, Özüng üchün mezmut yétishtürgen bu oghlungdin xewer alghaysen!
og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
16 Mana u otta köydürüldi, Késiwétildi; Yüzüngdiki tenbihiy qarishingni körüp ular halak bolmaqta;
Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
17 Qolungni ong qolungdiki ademge, Yeni Özüng üchün mezmut yétishtürgen Insan oghligha qondurghaysen;
La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
18 Shundaq qilghanda biz Sendin hergiz chékinmeymiz; Bizni yéngilighaysen, shunda biz namingni chaqirip Sanga iltija qilimiz.
så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
19 I Perwerdigar, samawiy qoshunlarning Serdari bolghan Xuda, Bizni Öz yéninggha qayturghaysen! Jamalingning nurini chachqaysen, shunda biz qutquzulimiz!
Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
