< Zebur 8 >
1 Neghmichilerning béshigha tapshurulup, «Gittif»ta orunlansun dep, Dawut yazghan küy: — I, Öz heywengni asmanlardinmu yuqiri tikligen Perwerdigar Rebbimiz, Pütkül yer yüzide naming shunche sherepliktur!
Til sangmesteren, efter Gittit; en salme av David. Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden, du som har utbredt din prakt over himmelen!
2 Öz reqibliring tüpeylidin, Düshmen we qisaschilarning aghzini étishke, Bowaqlar we emgüchilerning aghzidin küch tiklidingsen.
Av barns og diebarns munn har du grunnfestet en makt for dine motstanderes skyld, for å stoppe munnen på fienden og den hevngjerrige.
3 Men barmaqliringning yasighini bolghan asmanliringgha, Sen mezmut békitken ay-yultuzlargha qarighinimda,
Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du har gjort,
4 Sen insanni séghinidikensen, Emdi adem dégen néme idi? Sen uning yénigha kélip yoqlaydikensen, Insan balisi qanchilik néme idi?
hvad er da et menneske, at du kommer ham i hu, og et menneskebarn, at du ser til ham!
5 Chünki Sen uning ornini perishtilerningkidin azghine töwen békittingsen, Sen uninggha shan-sherep we shöhretlerni taj qilip berding.
Og du gjorde ham lite ringere enn Gud, og med ære og herlighet kronte du ham.
6 Uni qolungning yasighanlirini idare qilishqa tikliding; Sen barliq nersilerni uning puti astigha qoyghansen,
Du gjorde ham til hersker over dine henders gjerninger, alt la du under hans føtter,
7 Jümlidin barliq qoy-kalilar, Daladiki barliq janiwarlar,
får og okser, alle tilsammen, ja også markens dyr,
8 Asmandiki uchar-qanatlar, Déngizdiki béliqlar, Déngizlarning yolliridin ötküchilerning barliqini puti astigha qoydung.
himmelens fugler og havets fisker, alt som ferdes på havenes stier.
9 I Perwerdigar Rebbimiz, pütkül yer yüzide naming némidégen shereplik-he!
Herre, vår Herre, hvor herlig ditt navn er over all jorden!