Zebur 69
1 Neghmichilerning béshigha tapshurulup, «Niluperler» dégen ahangda oqulsun dep, Dawut yazghan küy: — Méni qutquzghaysen, i Xuda! Sular jénimdin ötti;
Til songmeisteren, etter «Liljor»; av David. Frels meg, Gud! for vatni trengjer seg inn på livet.
2 Turghudek jay yoq chongqur patqaqliqqa chöküp kettim; Suning chongqur yérige chüshüp kettim, Kelkün méni gherq qildi.
Eg er sokken ned i det djupe dike der det inkje fotfeste er, eg er komen ut i ovdjupe vatn, og flodi fløymer yver meg.
3 Peryadlirimdin halimdin kettim; Gallirim qurup ketti; Xudayimgha telmürüp, közümdin kétey dep qaldim;
Eg er trøytt av mi roping, det brenn i min strupe, mine augo er upptærde, med di eg ventar på min Gud.
4 Sewebsiz manga öch bolghanlar chachlirimdinmu köptur; Méni yoqatmaqchi bolghanlar, Qara chaplap men bilen düshmenlishidighanlar küchlüktur; Shu chaghda özüm bulimighan nersini qayturimen.
Fleire enn håri på mitt hovud er dei som hatar meg utan orsak, mange er dei som vil meg tyna meg, som utan grunn er mine fiendar; det eg ikkje hev rana, skal eg no gjeva attende.
5 I Xuda, méning nadanliqim özüngge ayan; Méning qebihliklirim Sendin yoshurun emestur.
Gud, du kjenner min dårskap, og all mi syndeskuld er ikkje løynd for deg.
6 Méning sewebimdin, i Reb, samawiy qoshunlarning Serdari bolghan Perwerdigar, Özüngge umid baghlap kütkenler yerge qarap qalmighay; I Israilning Xudasi, Özüngni izdigüchiler méning sewebimdin shermende bolmighay;
Lat deim ved meg ikkje verta til skammar, dei som ventar på deg, Herre, Herre, allhers drott! Lat deim ikkje ved meg verta skjemde, dei som søkjer deg, Israels Gud!
7 Chünki Séni dep men reswachiliqqa uchridim; Shermendilik yüzümge chaplandi.
For di skuld ber eg hæding, skjemsla ligg yver mitt andlit.
8 Men öz qérindashlirimgha yat, Anamning balilirigha yaqa yurtluq boldum.
Eg hev vorte framand hjå brørne mine, og ein utlending hjå borni til mor mi.
9 Chünki méni [muqeddes] öyüngge bolghan otluq muhebbet chulghuwalghanidi; Sanga haqaret qilghanlarning haqaretlirimu méning üstümge chüshti;
For brennhug for ditt hus hev ete meg upp, og deira spottord som spottar deg, hev falle på meg.
10 Men yighlidim, jénim roza tutti, Bumu manga eyib dep qaraldi.
Då mi sjæl græt medan eg fasta, vart eg spotta for det.
11 Men bözni kiyimim qilip kiysem, Shuning bilen ularning söz-chöchikige qaldim.
Då eg laga ein sekk til klædde for meg, vart eg eit ordtøke for deim.
12 Sheher qowuqida olturghanlarning tene gépige qaldim, Meyxorlarning naxshisining témisi boldum.
Dei som sit i porten, røder um meg, og drikkarane syng um meg.
13 Biraq men shepqitingni körsetken waqtingda duayimni sanga nishanlidim, i Perwerdigar; I Xuda, özgermes muhebbitingning zorluqidin, Nijatliq ishenchide manga jawab bergeysen;
Men eg kjem med mi bøn til deg, Herre, i nådetidi, Gud, for di store miskunn; svara meg med di trufaste hjelp!
14 Méni patqaqliqtin qutquzuwalghaysen, Méni chöktürmigeysen; Manga öchmen bolghanlardin, Suning chongqur yéridin qutuldurghaysen;
Fria meg ut or søyla, og lat meg ikkje søkka! Lat meg verta utfria frå deim som hatar meg og frå dei djupe vatni!
15 Kelkün sulirigha méni gherq qildurmighaysen; Déngiz teglirigimu méni yutquzmighaysen; [Tégi] yoq hangning méni hap étip aghzini yumuwélishigha yol qoymighaysen!
Lat ikkje vatsflodi fløyma yver meg, og ikkje djupet svelgja meg, og heller ikkje brunnen lata att sitt gap yver meg!
16 Duayimni ijabet qilghaysen, i Perwerdigar, Chünki özgermes muhebbiting yaxshidur; Mol rehimdilliqing bilen manga yüzlen’geysen;
Svara meg, Herre, for din nåde er god, etter di store miskunn vend deg til meg!
17 Jamilingni qulungdin yoshurmighaysen; Chünki béshimgha kün chüshti; Tézdin manga jawab bergeysen.
Og løyn ikkje di åsyn for tenaren din, for eg er i naud; svara meg snart!
18 Jénimgha yéqinlashqaysen, Uninggha hemjemet-qutquzghuchi bolghaysen; Düshmenlirim aldida méni hörlükke chiqarghaysen;
Kom nær til mi sjæl, løys henne ut! Frels meg for mine fiendar skuld!
19 Özüng méning reswaliqta hem hörmetsizlikte qalghinimni, Qandaq haqaretlen’ginimni bilisen; Reqiblirimning hemmisi Özüngge ayandur.
Du kjenner mi spott og skam og vanæra, for di åsyn stend alle dei som trengjer meg.
20 Haqaret qelbimni pare qildi; Men qayghugha chömüp kettim; Azghine hésdashliqqa telmürgen bolsammu, yoq boldi; Teselli bergüchilernimu izdidim, lékin birsinimu uchritalmidim.
Spottord hev brote mitt hjarta sund, so eg er sjuk; eg venta på medynk, men der var ingi, og på trøystarar, men eg fann ingen.
21 Berheq, ular ozuqumgha öt süyi, Ussuzluqumgha sirkini berdi.
Og dei gav meg gall å eta, og då eg var tyrst, gav dei meg eddik å drikka.
22 Ularning dastixini özlirige qiltaq, Ularning halawiti qapqan bolghay.
Lat bordet deira framfyre deim verta ei snara, og ei gildra for deim når dei er trygge!
23 Közliri torliship körmeydighan bolup ketkey; Bel-putlirini titrekke salghaysen;
Lat augo deira dimmast so dei ikkje ser, og lat deira lender alltid skjelva!
24 Qehringni ularning üstige chüshürgeysen, Ghezipingning otliri ulargha tutashqay;
Renn ut yver deim din vreide, og lat din brennande harm nå deim!
25 Ularning makani xarabe bolghay, Chédirliri chölderep qalghay;
Lat deira bustad verta øydd, lat det ingen vera som bur i deira tjeld!
26 Chünki ular Sen urghan’gha téximu ziyankeshlik qilmaqta; Sen zeximlendürgenlerning azabigha gep bilen azab qoshmaqta.
For dei forfylgjer den som du hev slege, og dei fortel um pinsla åt deim som du hev gjenomstunge.
27 Ularning gunahigha gunah qoshqaysen, Heqqaniyliqingning nésiwisige ularni érishtürmigeysen.
Lat deim leggja syndeskuld til si syndeskuld, og lat deim ikkje koma til di rettferd!
28 Ular hayatliq deptiridin öchürülgey; Heqqaniylarning qatarigha pütülmigey.
Lat deim verta utstrokne or livsens bok, og ikkje verta innskrivne med dei rettferdige!
29 Biraq men bolsam bir ézilgen derdmen; Nijatliqing, i Xuda, méni yuqirigha kötürüp qutquzghay;
Men eg er ein arming full av verk, Gud, lat di frelsa berga meg!
30 Men munajat oqup Xudaning namini medhiyileymen; Teshekkürler bilen uni ulughlaymen;
Eg vil lova Guds namn med song og høglova honom med takksegjing,
31 Bu bolsa Perwerdigarni xursen qilish üchün, Öküz teqdim qilghandin ewzeldur; Münggüz-tuyaqliri saq torpaq bergendinmu artuqtur.
og det skal tekkjast Herren betre enn ein ung ukse med horn og klauver.
32 Yawash möminler buni körüp xushal bolidu; Xudani izdigenler — Qelbinglar yéngilinidu.
Når spaklyndte ser det, vil dei gleda seg; de som søkjer Gud - må dykkar hjarta liva!
33 Chünki Perwerdigar yoqsullarning iltijasini anglaydu, Özige tewe esir qilin’ghanlarni u kemsitmeydu;
For Herren høyrer på dei fatige, og sine fangar vanvyrder han ikkje.
34 Asman-zémin Uni medhiyilisun! Déngiz-okyanlar hem ularda yürgüchi barliq janiwarlar Uni medhiyiligey!
Himmel og jord skal lova honom, havet og alt som krek i det.
35 Chünki Xuda Zionni qutquzidu; Yehudaning sheherlirini qayta bina qilidu; Ular ashu yerde olturaqliship, igilik tikleydu.
For Gud skal frelsa Sion og byggja byarne i Juda, og dei skal bu der og eiga deim.
36 Uning qullirining nesilliri uninggha miras bolidu, Uning namini söygenler u yerlerde makanlishidu.
Og avkjømet til hans tenarar skal erva deim, og dei som elskar hans namn, skal bu der.
