< Zebur 67 >
1 Neghmichilerning béshigha tapshurulup, tarliq sazlar bilen chélinsun, dep yézilghan küy-naxsha: — Xuda bizge méhir-shepqet körsitip, bizni beriketlep, Öz jamalining nurini üstimizge chachqay! (Sélah)
Til sangmesteren på strengelek; en salme, en sang. Gud være oss nådig og velsigne oss, han la sitt åsyn lyse hos oss, (sela)
2 Shundaq qilghanda yolung pütkül jahanda, Qutuldurush-nijatliqing barliq eller arisida ayan bolidu.
forat man på jorden må kjenne din vei, blandt alle hedninger din frelse.
3 Barliq qowmlar Séni medhiyiligey, i Xuda; Barliq qowmlar Séni medhiyiligey!
Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.
4 Jimi qowmlar xushalliq bilen tentene qilip küyligey, Chünki Sen xelq-milletlerge adilliq bilen höküm chiqirisen, Yer yüzidiki taipilerni, Sen yétekleysen; (Sélah)
Folkeslagene skal fryde sig og juble; for du dømmer folkene med rett, og folkeslagene på jorden leder du. (Sela)
5 Barliq qowmlar Séni medhiyiligey, i Xuda; Barliq qowmlar Séni medhiyiligey!
Folkene skal prise dig, Gud! Folkene skal prise dig, alle tilsammen.
6 We yer-zémin köklirini ündüridu; Xuda, bizning Xudayimiz, bizni beriketleydu;
Landet har gitt sin grøde; Gud, vår Gud, velsigner oss.
7 Xuda bizni beriketleydu; Shuning bilen yer yüzndikiler chet-yaqilarghiche uningdin eyminishidu!
Gud velsigner oss, og alle jordens ender skal frykte ham.