Zebur 38
1 Dawut yazghan küy: — (Eslime üchün) I Perwerdigar, ghezipingde tenbih bermigeysen, Qehringde méni jazalimighaysen!
En salme av David; til ihukommelse. Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2 Chünki oqliring méni zeximlendürüp sanjidi, Qolung üstümdin qattiq basti.
For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3 Qattiq gheziping tüpeylidin etlirimde héch saqliq yoq, Gunahim tüpeylidin ustixanlirimda aram yoqtur.
Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4 Chünki gunahlirim boyumdin tashti; Ular kötürelmigüsiz éghir yüktek méni bésiwaldi.
For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5 Exmeqliqimdin jarahetlirim sésip, shelwerep ketti.
Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6 Azabtin bellirim tolimu pükülüp ketti, Kün boyi ghemge pétip yürimen!
Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7 Chatiraqlirim otqa toldi, Etlirimning saq yéri yoqtur.
For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8 Men tolimu halsirap, ézilip kettim; Qelbimdiki azab-qayghu tüpeylidin hörkireymen.
Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9 Reb, barliq arzuyum köz aldingdidur; Uh tartishlirim Sendin yoshurun emes;
Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10 Yürikim jighildap, halimdin kettim; Közlirimning nuri öchti.
Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11 Yar-buraderlirimmu méni urghan waba tüpeylidin, özlirini mendin tartti; Yéqinlirimmu mendin yiraq qachti.
Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12 Jénimni almaqchi bolghanlar tuzaq quridu; Manga ziyanni qestligenler zehirini chachmaqta; Ular kün boyi hiyle-mikirlerni oylimaqta.
Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13 Lékin men gas ademdek anglimaymen, Gacha ademdek aghzimni achmaymen;
Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14 Berheq, men angliyalmaydighan gaslardek bolup qaldim; Aghzimda qilidighan reddiye-tenbih yoq.
Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15 Chünki ümidimni Sen Perwerdigargha baghlidim; Reb Xudayim, Sen iltijayimgha ijabet qilisen.
For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16 Chünki men: — «Ular méning üstümge chiqip maxtanmighay; Bolmisa, putlirim téyilip ketkende, ular shadlinidu» — dédim men.
For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17 Chünki men deldengship, tügishey dep qaldim, Azabim köz aldimdin ketmeydu.
For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18 Chünki men öz yamanliqimni iqrar qilimen; Gunahim üstide qayghurimen.
For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19 Lékin düshmenlirim jushqun hem küchlüktur; Qara chaplap, manga nepretlen’genlerning sani nurghundur.
Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20 Wapagha japa qilidighanlar bolsa, men bilen qarshilishidu; Chünki men yaxshiliqni közlep, intilimen.
Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21 I Perwerdigar, mendin waz kechmigeysen! I Xudayim, mendin yiraqlashmighaysen!
Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22 I Reb, méning nijatliqim, Manga chapsan yardem qilghaysen!
Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!
