< Zebur 18 >

1 Neghmichilerning béshigha tapshurulup oqulsun dep, Perwerdigarning quli Dawut yazghan küy; Perwerdigar uni barliq düshmenliridin hem Saul padishahning qolidin qutquzghan küni, u Perwerdigargha munu küyning sözlirini éytti: — Ah, Perwerdigarim, méning küch-qudritim, Men séni söyimen!
Til sangmesteren; av Herrens tjener David, som talte denne sangs ord til Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd. Og han sa: Herre, jeg har dig hjertelig kjær, min styrke!
2 Perwerdigar méning xada téghim, méning qorghinim, méning nijatkarimdur! Méning Tengrim, méning qoram téshim, men Uningdin himaye tapimen; U méning qalqinim, méning qutquzghuchi münggüzüm, méning égiz munarimdur!
Herren er min klippe og min festning og min frelser; min Gud er min klippe, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg.
3 Medhiyilerge layiq Perwerdigargha nida qilimen, Shunda düshmenlirimdin qutquzulimen;
Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4 Ölümning asaretliri méni qorshiwaldi, Ixlassizlarning yamrap kétishi méni qorqitiwetti;
Dødens rep omspente mig, og fordervelsens strømmer forferdet mig.
5 Tehtisaraning taniliri méni chirmiwaldi, Ölüm sirtmaqliri aldimgha keldi. (Sheol h7585)
Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig. (Sheol h7585)
6 Qiynalghinimda men Perwerdigargha nida qildim, Xudayimgha peryad kötürdüm; U ibadetxanisidin awazimni anglidi, Méning peryadim Uning huzurigha keldi, Uning quliqigha kirdi.
I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for ham, til hans ører.
7 Shu chagh yer-zémin tewrep, silkinip ketti, Taghlarning ulliri dehshetlik tewrendi, silkinip ketti; Chünki U ghezeplendi.
Da rystet og bevet jorden, og fjellenes grunnvoller skalv, og de rystet, for hans vrede var optendt.
8 Uning dimighidin is örlep turatti, Aghzidin chiqqan ot hemmisini yutuwetti; Uningdin kömür choghliri chiqti;
Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9 U asmanlarni tezim qildurup chüshti, Puti asti tum qarangghuluq idi.
Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10 Bir kérubni minip perwaz qildi, Shamalning qanatlirida ghuyuldap uchup keldi.
Og han fór på kjeruber og fløi, og han fór hastig frem på vindens vinger.
11 U qarangghuluqni özining yoshurunidighan jayi qildi, Sularning qarangghusini, Asmanlarning qoyuq bulutlirini, Öz etrapida chédiri qildi.
Han gjorde mørke til sitt dekke, rundt omkring sig til sitt skjul, mørke vann, tykke skyer.
12 Uning aldidiki yoruqluqtin, Qoyuq bulutlar, möldür, otluq choghlar chiqip ötti;
Frem av glansen foran ham fór hans skyer frem, hagl og gloende kull.
13 Perwerdigar asmanda güldürlidi; Hemmidin Aliy Bolghuchi awazini yangratti, Möldür we otluq choghlar bilen.
Og Herren tordnet i himmelen, den Høieste lot sin røst høre, hagl og gloende kull.
14 Berheq, U oqlirini étip, [düshmenlirimni] tarqitiwetti; Chaqmaqlarni chaqturup, ularni qiyqas-chuqan’gha saldi;
Og han utsendte sine piler og spredte dem omkring - lyn i mengde og forvirret dem.
15 Shuning bilen déngizlarning tekti körünüp qaldi, Alemning ulliri ashkarilandi, Tenbihing bilen, Dimighingdin chiqqan nepesning zerbisi bilen, i Perwerdigar.
Da kom vannenes strømmer til syne, og jordens grunnvoller blev avdekket ved din trusel, Herre, for din neses åndepust.
16 U yuqiridin qolini uzitip, méni tutti; Méni ulugh sulardin tartip aldi.
Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17 U méni küchlük düshminimdin, Hem manga öchmenlik qilghuchilardin qutquzdi; Chünki ular mendin küchlük idi.
Han fridde mig ut fra min sterke fiende og fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18 Külpetke uchrighan künümde, ular manga qarshi hujumgha ötti; Biraq Perwerdigar méning tayanchim idi.
De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19 U méni kengri-azade bir jaygha élip chiqardi; U méni qutquzdi, chünki U mendin xursen boldi.
Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20 Perwerdigar heqqaniyliqimgha qarap manga iltipat körsetti; Qolumning halalliqini U manga qayturdi;
Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21 Chünki Perwerdigarning yollirini tutup keldim; Rezillik qilip Xudayimdin ayrilip ketmidim;
For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud.
22 Chünki Uning barliq hökümliri aldimdidur; Men Uning belgilimilirini özümdin néri qilmidim;
For alle hans lover hadde jeg for øie, og hans bud lot jeg ikke vike fra mig.
23 Men Uning bilen ghubarsiz yürdum, Özümni gunahtin néri qildim;
Og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24 Shuning üchün Perwerdigar heqqaniyliqimgha qarap, Köz aldidiki qolumning halalliqigha qarap, qilghanlirimni qayturdi.
Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter mine henders renhet for hans øine.
25 Wapadar-méhribanlargha Özüngni wapadar-méhriban körsitisen; Ghubarsizlargha Özüngni ghubarsiz körsitisen;
Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise mann viser du dig rettvis,
26 Sap dilliqlargha Özüngni sap dilliq körsitisen; Tetürlerge Özüngni tetür körsitisen;
mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang.
27 Chünki ajiz mömin xelqni qutquzghuchi Özüngdursen; Biraq tekebbur közlerni shermende qilisen;
For du frelser elendige folk, og du fornedrer høie øine.
28 Chirighimni julaliq qilghan Sendursen; Perwerdigar Xudayim méni basqan qarangghuluqni nurlanduridu;
For du lar min lampe skinne; Herren min Gud opklarer mitt mørke.
29 Chünki Sen arqiliq [düshmen] qoshuni arisidin yügürüp öttüm; Sen Xudayim arqiliq men sépildin atlap öttüm.
For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, og ved min Gud springer jeg over murer.
30 Tengrim — Uning yoli mukemmeldur; Perwerdigarning sözi sinap ispatlan’ghandur; U Özige tayan’ghanlarning hemmisige qalqandur.
Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31 Chünki Perwerdigardin bashqa yene kim ilahtur? Bizning Xudayimizdin bashqa kimmu qoram tashtur?
For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe, uten vår Gud?
32 Yeni bélimni küch-quwwet bilen orighuchi Tengri, Yolumni tüptüz, mukemmel qilghuchi Tengridur;
Den Gud som omgjorder mig med kraft og gjør min vei fri for støt,
33 U méning putlirimni kéyikningkidek [uchqur] qilidu, Shuning bilen méni égiz jaylirimda turghuzidu;
som gir mig føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider,
34 Qollirimni urush qilishqa ögitidu, Shunglashqa bileklirim mis kamanni kéreleydu;
som oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35 Sen manga nijatliqing bolghan qalqanni ata qilding, Néning ong qolung méni yölidi; Séning mulayim kemterliking méni ulugh qildi.
Og du gir mig din frelse til skjold, og din høire hånd støtter mig, og din mildhet gjør mig stor.
36 Sen qedemlirim astidiki jayni keng qilding, Méning putlirim téyilip ketmidi.
Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37 Men düshmenlirimni qoghlap yettim; Ular halak bolmighuche héch yanmidim.
Jeg forfølger mine fiender og når dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38 Qaytidin ornidin turalmas qilip ularni yanjiwettim, Ular putlirim astida yiqildi.
Jeg knuser dem, så de ikke makter å reise sig; de faller under mine føtter.
39 Sen jeng qilishqa küch bilen bélimni baghliding; Sen manga hujum qilghanlarni putum astida égildürdüng;
Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40 Düshmenlirimni köz aldimda arqisigha yandurup qachquzdung, Shuning bilen manga öchmenlerni yoqattim.
Og mine fiender lar du vende mig ryggen, og mine avindsmenn utrydder jeg.
41 Ular peryad kötürdi, biraq qutquzidighan héchkim yoq idi; Hetta Perwerdigargha nida qildi, Umu ulargha jawab bermidi.
De roper, men der er ingen frelser - til Herren, men han svarer dem ikke.
42 Men ulargha soqqa bérip, shamal uchurghan topidek qiliwettim; Kochidiki patqaqtek, ularni töküwettim.
Og jeg knuser dem som støv for vinden, jeg tømmer dem ut som søle på gatene.
43 Sen méni xelqning nizaliridin qutquzghansen; Sen méni ellerning béshi qilghansen; Manga yat bolghan bir xelq xizmitimde bolmaqta.
Du redder mig fra folkekamper, du setter mig til hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenmer, tjener mig.
44 Sözümni anglapla ular manga itaet qilidu; Yat eldikiler manga bicharilerche teslim bolidu;
Bare de hører om mig, blir de mig lydige; fremmede kryper for mig.
45 Yat eldikiler chüshkünliship kétidu; Ular öz istihkamliridin titrigen halda chiqip kélidu;
Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46 Perwerdigar hayattur! Méning Qoram Téshim mubareklensun! Nijatliqim bolghan Xuda [hemmidin] aliydur, dep medhiyilensun!
Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses Gud,
47 U, men üchün toluq qisas alghuchi Tengri, Xelqlerni manga boysundurghan [Xudadur];
den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48 U méni düshmenlirimdin qutquzghan; Berheq, Sen méni manga hujum qilghanlardin yuqiri kötürdüng; Zorawan ademdin Sen méni qutuldurdung.
som frir mig ut fra mine fiender; ja, over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49 Shuning üchün men eller arisida Sanga rehmet éytimen, i Perwerdigar; Namingni ulughlap küylerni éytimen;
Derfor vil jeg prise dig iblandt hedningene, Herre, og lovsynge ditt navn.
50 [Perwerdigar] Özi tikligen padishahqa zor nusretlerni béghishlaydu; Özi mesih qilghinigha, Yeni Dawutqa hem uning neslige menggüge özgermes muhebbitini körsitidu.
Han gjør frelsen stor for sin konge, han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.

< Zebur 18 >