Zebur 147
1 Hemdusana! Yahni medhiyilenglar! Berheq, bundaq qilish shérindur; Xudayimizni küylenglar! Medhiye oqush insan’gha yarishidu.
Halleluja! For det er godt å lovsyngja vår Gud, for yndelegt er det, og lovsong høver vel.
2 Perwerdigar Yérusalémni bina qilmaqta; Israilning sürgün qilin’ghanlirini U yighip kélidu;
Herren byggjer upp Jerusalem, han samlar dei burtdrivne israelitar.
3 U köngli sunuqlarni dawalaydu; Ularning yarilirini tangidu.
Han lækjer deim som hev sundbrote hjarta, og bind um deira verkjande sår.
4 U yultuzlarning sanini sanaydu; Ularning hemmisige bir-birlep isim qoyidu.
Han set tal på stjernorne, han nemner deim alle med namn.
5 Ulughdur Rebbimiz, zor qudretliktur; Uning chüshinishi cheksizdur.
Stor er vår Herre og veldug i magt, på hans vit er det ikkje mål.
6 Perwerdigar yawash möminlerni yölep kötüridu; Rezillerni yergiche töwen qilidu.
Herren held dei spaklyndte uppe, dei ugudlege bøygjer han ned til jordi.
7 Perwerdigargha teshekkürler bilen naxsha éytinglar; Küylerni chiltargha tengshep éytinglar!
Syng for Herren med takkesong, syng lov for vår Gud med cither!
8 U asmanni bulutlar bilen qaplitidu, Zémin’gha yamghurni békitidu, Taghlarda ot-chöplerni östüridu;
han som tekkjer himmelen med skyer, han som lagar regn for jordi, han som let det veksa gras på fjelli.
9 Mallargha ozuq, Tagh qaghisining chüjiliri zarlighanda, ulargha ozuq béridu;
Han gjev feet for, ramn-ungarne som ropar.
10 At küchidin U zoq almaydu; Ademning chebdes putlirini xursenlik dep bilmeydu;
Han hev ikkje hug til hestens styrke, han hev ikkje hugnad i mannsens leggjer.
11 Perwerdigar belki Özidin eyminidighanlarni, Özining özgermes muhebbitige ümid baghlighanlarni xursenlik dep bilidu.
Herren hev hugnad i deim som ottast han, deim som ventar på hans miskunn.
12 Perwerdigarni maxtanglar, i Yérusalém; Xudayingni medhiyile, i Zion.
Jerusalem, prisa Herren, Sion, lova din Gud!
13 Chünki U derwaziliringning taqaqlirini mehkem qilidu; Séningde turuwatqan perzentliringge bext-beriket berdi.
For stengerne på dine portar hev han gjort faste, han hev velsigna dine born i deg.
14 U chet-chégraliringda aram-tinchliq yürgüzidu, Séni bughdayning ésili bilen qanaetlendüridu.
Han gjev dine grensor fred, han mettar deg med den feitaste kveite.
15 U Öz emr-bésharetlirini yer yüzige ewetidu; Uning söz-kalami intayin téz yügüridu.
Han sender sin tale til jordi, fort spring hans ord.
16 U aq qarni yungdek béridu, Qirawni küllerdek tarqitidu.
Han som gjev snø som ull, han strår ut rim som oska.
17 Uning muzini nan uwaqliridek qilip parchiliwétidu; Uning soghuqi aldida kim turalisun?
Han kastar sin is som småe stykke; kven kann standa for hans kulde?
18 U sözini ewetip, ularni éritidu; Uning shamilini chiqirip, sularni aqquzidu.
Han sender sitt ord og smeltar deim, han let vinden sin blåsa, då renn vatn.
19 U Öz söz-kalamini Yaqupqa, Belgilimilirini hem hökümlirini Israilgha ayan qilidu;
Han hev kunngjort sitt ord for Jakob, sine fyresegner og rettar for Israel.
20 U bashqa héchbir elge mundaq muamile qilmighandur; Uning hökümlirini bolsa, ular bilip baqqan emes. Hemdusana!
Soleis hev han ikkje gjort med noko folk, og hans rettar - deim kjenner dei ikkje. Halleluja!
