Zebur 139
1 Neghmichilerning béshigha tapshurulup oqulsun dep, Dawut yazghan küy: — I Perwerdigar, Sen méni tekshürüp chiqting, Hem méni bilip yetting;
Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.
2 Özüng olturghinimni, turghinimnimu bilisen; Yiraqta turuqluq könglümdikini bilisen.
Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.
3 Basqan qedemlirimni, yatqanlirimni ötkemengdin ötküzdung; Barliq yollirim Sanga ayandur.
Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.
4 Berheq, tilimgha bir söz kéle-kelmestinla, i Perwerdigar, Mana Sen buni eyni boyiche bilmey qalmaysen.
For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.
5 Sen méni aldi-keynimdin orap turisen, Qolungni méning üstümge qondurghansen.
Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.
6 Bundaq bilim manga shunchilik tilsimat bilinidu! Shundaq yüksekki, men uni bilip yételmeydikenmen.
Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.
7 Rohingdin néri bolushqa nelergimu baralayttim? Huzurungdin özümni qachurup nelerge baralayttim?
Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?
8 Asmanlargha chiqsam, mana Sen ashu yerde; Tehtisarada orun salsammu, mana Sen shu yerde; (Sheol h7585)
Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der. (Sheol h7585)
9 Seherning qanatlirini élip uchup, Déngizning eng chet yerliride tursam,
Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,
10 Hetta ashu jayda qolung méni yétekleydu, Ong qolung méni yöleydu.
så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.
11 Men: «Qarangghuluq méni yapsa, Etrapimdiki yoruqluq choqum kéche bolidu» — désem,
Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -
12 Qarangghuluqmu Sendin yoshurunalmaydu, Kéchimu Sanga kündüzdek aydingdur, Qarangghuluqmu [Sanga] yoruqtektur.
så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.
13 Berhek, Sen méning ichlirimni yasighansen; Anamning qorsiqida méni toqughansen;
For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.
14 Men Séni medhiyileymen, Chünki men sürlük we karamet yasalghanmen; Séning qilghanliring karamet tilsimattur; Buni jénim obdan bilidu.
Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.
15 Men yoshurun jayda yasalghinimda, Yer tegliride epchillik bilen toqulup shekillendürülginimde, Ustixanlirim Sendin yoshurun emes idi.
Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp.
16 Ezalirim téxi apiride bolmighan künlerde, Ular yasiliwatqan künlerde, Közüng téxi shekillenmigen jismimni körüp yetkenidi; Ularning hemmisi alliburun deptiringde yézilghanidi.
Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.
17 Ah Tengrim, oyliring manga neqeder qimmetliktur! Ularning yighindisi shunche zordur!
Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!
18 Ularni sanay désem, ular déngizdiki qumlardinmu köptur; Uyqudin közümni achsam, men yenila Sen bilen billidurmen!
Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.
19 Ah, Sen rezillerni öltürüwetseng iding, i Xuda! Qanxor kishiler, mendin yiraq bolush!
Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -
20 Chünki ular Séning toghruluq hiylilik bilen sözleydu; Séning sheherliring ular teripidin azduruldi.
de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!
21 Sanga öchmen bolghanlargha, i Perwerdigar, menmu öchqu? Sanga qarshi chiqqanlargha menmu yirginimen’ghu?
Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?
22 Ulargha chish-tirniqimghiche öchturmen; Ularni öz düshmenlirim dep hésablaymen.
Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.
23 Méni közitip tekshürgeysen, i Tengrim! Méning qelbimni bilip yetkeysen! Méni sinap, ghemlik oylirimni bilgeysen;
Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,
24 Mende [Özüngge] azar bergüdek yolning bar-yoqluqini körgeysen; We méni menggülük yolungda yétekligeysen!
og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!
