Zebur 129

1 «Yuqirigha chiqish naxshisi» «Yashliqimdin tartip ular köp qétim méni xar qilip keldi» — — Ah, Israil hazir buni désun —

En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -

2 «Ular yashliqimdin tartip köp qétim méni xar qilip keldi, Biraq üstümdin ghelibe qilghan emes.

meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.

3 Qosh heydigüchiler dümbemde heydigen, Chöneklirini intayin uzun tartqan».

Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.

4 Perwerdigar heqqaniydur; U rezillerning asaretlirini sunduruwetti;

Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.

5 Ular shermende bolup arqisigha yandurulsun, Ziondin nepretlinidighanlarning hemmisi!

De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,

6 Ular ögzide ünüp chiqqan chöptek bolsun; Üzülmey turupla soliship kétidighan;

de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:

7 Ot-chöp orighuchigha uningdin bir tutammu chiqmaydu; Bagh baghlighuchigha bir quchaqmu chiqmaydu;

Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.

8 Ötüp kétiwatqanlarmu: «Perwerdigarning berikiti üstünglarda bolghay; Perwerdigarning nami bilen silerge bext tileymiz!» — dégen salamni héch bermeydu.

Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!