< Zebur 126 >
1 «Yuqirigha chiqish naxshisi» Perwerdigar Ziondin sürgün bolghanlarni qayturup kelgende, Biz chüsh körgendekla bolduq;
En sang ved festreisene. Da Herren lot Sions fanger vende tilbake, var vi som drømmende;
2 Aghzimiz külkige, Tilimiz shadlinishqa toldi; Shu tapta eller arisida ular: — «Perwerdigar ulargha zor ishlarni qilip berdi» — déyishti.
da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel, da sa de iblandt hedningene: Store ting har Herren gjort imot disse.
3 Perwerdigar derweqe biz üchün zor ishlarni qildi, Biz bulardin shadlinimiz.
Store ting har Herren gjort imot oss; vi blev glade.
4 Jenubtiki quruq ériqlar [shar-shar sulargha] aylandurulghandek, Biz tutqunlarnimu öz erkimizge qayturghaysen, i Perwerdigar;
Herre, la våre fanger vende tilbake likesom bekker i sydlandet!
5 Köz yashlirini éqitip térighanlar shadliq bilen orar;
De som sår med gråt, skal høste fryderop.
6 Yighlap yürüp chachidighan uruqni kötürgen kishi, Berheq, shadliq-tentene bilen orighan baghlirini kötürüp qaytip kélidu.
De går gråtende og bærer den de strør ut; de kommer hjem fryderop og bærer sine kornbånd.