< Zebur 123 >
1 «Yuqirigha chiqish naxshisi» I ershlerde Turghuchisen, Sanga béshimni kötürüp qaraymen;
En sang ved festreisene. Til dig løfter jeg mine øine, du som troner i himmelen!
2 Mana, qulliringning közi öz xojayinining qollirigha qandaq qarighan bolsa, Dédeklerning közi öz sahibesining qollirigha qandaq qarighan bolsa, Bizning közimiz Perwerdigar Xudayimizgha shundaq qaraydu. Ta bizge shepqet körsetküche qaraydu.
Se, likesom tjeneres øine følger deres herrers hånd, likesom en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd, således følger våre øine Herren vår Gud, inntil han blir oss nådig.
3 Bizge shepqet körgüzgeysen, i Perwerdigar, Bizge shepqet körgüzgeysen; Chünki biz yetküche xorluq tartqanmiz.
Vær oss nådig, Herre, vær oss nådig! For vi er rikelig mettet med forakt;
4 Jénimiz ghojamlarning mazaqlirini, Hakawurlarning xorluqlirini yetküche tartqandur.
rikelig mettet er vår sjel blitt med spott fra de trygge, med forakt fra de overmodige.