< Zebur 122 >
1 «Yuqirigha chiqish naxshisi» Ular manga: «Perwerdigarning öyige chiqayli» — déginide, Shadlandim.
Ein song til høgtidsferderne; av David. Glad vart eg då dei sagde til meg: «Me vil ganga til Herrens hus.»
2 Putlirimiz derwaziliring ichide turushqa nésip boldi, i Yérusalém!
Våre føter fekk standa i dine portar, Jerusalem.
3 I Yérusalém, sen jipsilashturulup retlik sélin’ghan bir sheherdursen;
Jerusalem, du velbygde by, ein by som heng vel i hop.
4 Qebililer u yerge chiqidu, Yahning qebililiri chiqidu; Israilgha bérilgen körsetme boyiche, Perwerdigarning namigha teshekkür éytish üchün chiqidu.
Der ætterne fer upp, Herrens ætter, etter Israels lov, til å prisa Herrens namn.
5 Chünki u yerde höküm chiqirishqa textler sélindi, Dawutning jemetidikilerge textler sélindi.
For der er stolar sette til domstolar for Davids hus.
6 Yérusalémning aman-xatirjemlikini izdep dua qilinglar; Séni söygenler ronaq tapidu.
Bed um fred for Jerusalem! det gange deim vel som elskar deg!
7 Istihkamliring ichide aman-xatirjemlik bolsun, Ordiliring ichide awat-aramliq bolsun!
Fred vere innanfor dine murar og ro i dine salar!
8 Qérindashlirim hem yar-buraderlirim üchün, Men: «Aman-xatirjemlik ichingde bolsun» — deymen.
For mine brør og vener skuld vil eg segja: «Fred vere i deg!»
9 Perwerdigar Xudayimizning öyi üchün, Séning ronaq tépishinggha intilimen!
For Herrens, vår Guds, hus skuld vil eg søkja det som er godt for deg.