< Zebur 121 >
1 «Yuqirigha chiqish naxshisi» Közlirimni taghlar terepke kötürüp qaraymen; Méning yardimim qeyerdin kélur?
En sang ved festreisene. Jeg løfter mine øine op til fjellene; hvor skal min hjelp komme fra?
2 Méning yardimim Perwerdigardindur; Asman-zéminni Yaratquchidindur.
Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper.
3 U putungni héch téyildurmaydu; Séni saqlighuchi héch mügdimeydu!
Han skal ingenlunde la din fot vakle, din vokter skal ingenlunde slumre.
4 Mana, qara, Israilni saqlighuchi hem mügdimeydu, hem uxlimaydu!
Se, han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter.
5 Perwerdigar séning saqlighuchingdur; Perwerdigar ong yéningdiki sayiwendur.
Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høire hånd.
6 Quyash kündüzde, ay kéchide sanga zerer yetküzmeydu;
Solen skal ikke stikke dig om dagen, ei heller månen om natten.
7 Perwerdigar barliq yamanliqtin séni saqlaydu; U jéningni saqlaydu;
Herren skal bevare dig fra alt ondt, han skal bevare din sjel.
8 Perwerdigar chiqishingni, kirishingni, Buningdin kéyin ebedil’ebedgiche saqlaydu.
Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nu av og inntil evig tid.