< Zebur 116 >

1 Men Perwerdigarni söyimen, Chünki U méning awazimni, yélinishlirimni anglighan.
Eg elskar Herren, for han høyrer mi røyst, mine bøner.
2 Chünki U quliqini manga saldi, Shunga men barliq künlirimde Uninggha iltija qilip chaqirimen.
For han hev bøygt sitt øyra til meg, og alle mine dagar vil eg kalla på honom.
3 Ölüm asaretliri méni chirmiwaldi; Tehtisaraning derdliri méni tutuwaldi; Men péshkellikke yoluqtum, elem tarttim; (Sheol h7585)
Daude-band hadde spent seg um meg, helheims trengsla hadde funne meg; naud og sorg fann eg. (Sheol h7585)
4 Shuning bilen men Perwerdigarning namigha toxtimay nida qildim: — «Sendin ötünimen, i Perwerdigar, Jénimni qutuldurghaysen!
Men eg kalla på Herrens namn: «Å Herre, berga mi sjæl!»
5 Shepqetliktur Perwerdigar, heqqaniydur; Xudayimiz rehimdildur.
Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er miskunnsam.
6 Perwerdigar nadanni saqlaydu; Men xarab ehwalgha chüshürüldum, U méni qutquzdi.
Herren varar dei einfalde, eg var ein arming, og han frelste meg.
7 Hey jénim, qaytidin xatirjem bol; Chünki Perwerdigar séxiylik, méhribanliq körsetti;
Kom attende, mi sjæl, til di ro! for Herren hev gjort vel imot deg.
8 Chünki Sen jénimni ölümdin, közlirimni yashlardin, Ayaghlirimni putlishishtin qutquzghansen.
Ja, du fria mi sjæl frå dauden, mitt auga frå tåror, min fot frå fall.
9 Men Perwerdigar aldida tiriklerning zéminida mangimen;
Eg skal vandra for Herrens åsyn i landi åt dei livande.
10 Ishen’ginim üchün mundaq söz qilghanmen: — «Men qattiq xar qilin’ghanmen».
Eg trudde, for eg tala; eg var i stor plåga.
11 Jiddiyleshkinimdin: — «ademlerning hemmisi yalghanchi!» — Dégenmen.
Eg sagde i min ræddhug: «Kvar mann er ein ljugar!»
12 Manga körsetken barliq yaxshiliqlirini men néme bilen Perwerdigargha qayturimen?
Kva skal eg gjeva Herren att for alle hans velgjerningar imot meg?
13 — Nijatliq qedehini qolumgha alimen, We Perwerdigarning namini chaqirip iltija qilimen;
Eg vil lyfta frelse-staupet, og Herrens namn vil eg påkalla.
14 Men qilghan qesemlirimni Perwerdigar aldida ada qilimen; Berheq, Uning barliq xelqi aldida ularni ada qilimen.
Mine lovnader vil eg halda for Herren, og det for augo på alt hans folk.
15 Perwerdigarning neziride, Öz mömin bendilirining ölümi qimmetlik ishtur!
Dyr er i Herrens augo dauden åt hans heilage.
16 Ah Perwerdigar, men berheq Séning qulungdurmen; Men Séning qulungdurmen, dédikingning oghli ikenmen; Sen méning asaretlirimni yeshkensen;
Å Herre, eg er din tenar, veit du, eg er din tenar, son åt di tenestkvinna; du hev løyst mine band.
17 Men Sanga teshekkür qurbanliqlirini sunimen, Perwerdigarning namini chaqirip iltija qilimen;
Til deg vil eg ofra takkoffer, og Herrens namn vil eg påkalla.
18 Men qilghan qesemlirimni Perwerdigar aldida ada qilimen; Berheq, Uning barliq xelqi aldida ularni ada qilimen;
Mine lovnader vil eg halda for Herren, og det for augo på alt hans folk,
19 Perwerdigarning öyining hoylilirida, Séning otturungda turup, i Yérusalém, [Qesemlirimni ada qilimen]! Hemdusana!
i fyregardarne til Herrens hus, midt i deg, Jerusalem. Halleluja!

< Zebur 116 >