Zebur 116
1 Men Perwerdigarni söyimen, Chünki U méning awazimni, yélinishlirimni anglighan.
Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
2 Chünki U quliqini manga saldi, Shunga men barliq künlirimde Uninggha iltija qilip chaqirimen.
For han har bøiet sitt øre til mig, og alle mine dager vil jeg påkalle ham.
3 Ölüm asaretliri méni chirmiwaldi; Tehtisaraning derdliri méni tutuwaldi; Men péshkellikke yoluqtum, elem tarttim; (Sheol h7585)
Dødens rep hadde omspent mig, og dødsrikets angster hadde funnet mig; nød og sorg fant jeg. (Sheol h7585)
4 Shuning bilen men Perwerdigarning namigha toxtimay nida qildim: — «Sendin ötünimen, i Perwerdigar, Jénimni qutuldurghaysen!
Men jeg påkalte Herrens navn: Akk Herre, frels min sjel!
5 Shepqetliktur Perwerdigar, heqqaniydur; Xudayimiz rehimdildur.
Herren er nådig og rettferdig, og vår Gud er barmhjertig.
6 Perwerdigar nadanni saqlaydu; Men xarab ehwalgha chüshürüldum, U méni qutquzdi.
Herren verner de enfoldige; jeg var elendig, og han frelste mig.
7 Hey jénim, qaytidin xatirjem bol; Chünki Perwerdigar séxiylik, méhribanliq körsetti;
Kom igjen, min sjel, til din ro! For Herren har gjort vel imot dig.
8 Chünki Sen jénimni ölümdin, közlirimni yashlardin, Ayaghlirimni putlishishtin qutquzghansen.
For du fridde min sjel fra døden, mitt øie fra gråt, min fot fra fall.
9 Men Perwerdigar aldida tiriklerning zéminida mangimen;
Jeg skal vandre for Herrens åsyn i de levendes land.
10 Ishen’ginim üchün mundaq söz qilghanmen: — «Men qattiq xar qilin’ghanmen».
Jeg trodde, for jeg talte; jeg var såre plaget.
11 Jiddiyleshkinimdin: — «ademlerning hemmisi yalghanchi!» — Dégenmen.
Jeg sa i min angst: Hvert menneske er en løgner.
12 Manga körsetken barliq yaxshiliqlirini men néme bilen Perwerdigargha qayturimen?
Hvormed skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger imot mig?
13 — Nijatliq qedehini qolumgha alimen, We Perwerdigarning namini chaqirip iltija qilimen;
Jeg vil løfte frelsens beger og påkalle Herrens navn.
14 Men qilghan qesemlirimni Perwerdigar aldida ada qilimen; Berheq, Uning barliq xelqi aldida ularni ada qilimen.
Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine.
15 Perwerdigarning neziride, Öz mömin bendilirining ölümi qimmetlik ishtur!
Kostelig i Herrens øine er hans frommes død.
16 Ah Perwerdigar, men berheq Séning qulungdurmen; Men Séning qulungdurmen, dédikingning oghli ikenmen; Sen méning asaretlirimni yeshkensen;
Akk Herre! Jeg er jo din tjener, jeg er din tjener, din tjenerinnes sønn; du har løst mine bånd.
17 Men Sanga teshekkür qurbanliqlirini sunimen, Perwerdigarning namini chaqirip iltija qilimen;
Dig vil jeg ofre takkoffer, og Herrens navn vil jeg påkalle.
18 Men qilghan qesemlirimni Perwerdigar aldida ada qilimen; Berheq, Uning barliq xelqi aldida ularni ada qilimen;
Jeg vil holde for Herren mine løfter, og det for hele hans folks øine,
19 Perwerdigarning öyining hoylilirida, Séning otturungda turup, i Yérusalém, [Qesemlirimni ada qilimen]! Hemdusana!
i forgårdene til Herrens hus, midt i dig, Jerusalem. Halleluja!
