< Zebur 115 >
1 Bizge emes, i Perwerdigar, bizge emes — Özgermes muhebbiting üchün, heqiqet-sadaqiting üchün, Öz naminggha shan-sherep keltürgeysen.
Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
2 Eller némishqa «Ularning Xudasi qeyerde?» dep [mazaq] qilishidu?
Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
3 Biraq Xudayimiz bolsa ershlerdidur; Némini xalisa, U shuni qilghandur.
Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
4 Ularning butliri bolsa peqet kümüsh-altundin ibaret, Insanning qolliri yasighinidur, xalas.
Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
5 Ularning aghzi bar, biraq sözliyelmeydu; Közliri bar, körmeydu;
De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
6 Qulaqliri bar, anglimaydu, Burni bar, puriyalmaydu;
de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
7 Qolliri bar, siliyalmaydu; Putliri bar, mangalmaydu; Kaniyidin héchbir sada chiqarmaydu.
Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
8 Ularni yasighanlar ulargha oxshashtur, Ulargha tayan’ghanlarmu shundaqtur.
Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
9 I Israil, Perwerdigargha tayininglar; U silerge yardem qilghuchinglar hem qalqininglardur.
Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
10 I Harun jemeti, Perwerdigargha tayininglar; U silerge yardem qilghuchi hem silerning qalqininglardur.
Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
11 Perderdigardin eyminidighanlar, Perwerdigargha tayininglar; U silerge yardem qilghuchi hem qalqininglardur.
I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
12 Perwerdigar bizni eslep keldi; U bext ata qilidu; U Israil jemetige bext ata qilidu; U Harun jemetige bext ata qilidu;
Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
13 Perwerdigardin eyminidighanlargha, Chongliri hem kichiklirigimu bext ata qilidu.
han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
14 Perwerdigar silerge qoshlap béridu, Silerge hem perzentliringlargha;
Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
15 Silerge Perwerdigar teripidin bext ata qilin’ghan, Asman-zéminni Yaratquchidin beriketlen’gen!
Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
16 Asmanlar bolsa Perwerdigarning asmanliridur; Biraq zéminni bolsa insan balilirigha tapshurghandur.
Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
17 Ölükler Yahni medhiyiliyelmeydu, Süküt diyarigha chüshüp ketkenlermu shundaq;
De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
18 Biraq bizler hazirdin bashlap Yahqa ebedil’ebedgiche teshekkür-medhiye qayturimiz! Hemdusana!
men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!