Zebur 107
1 Ah, Perwerdigargha teshekkür éytinglar! Chünki U méhribandur, ebediydur Uning méhir-muhebbiti!
Pris Herren, for han er god, hans miskunnhet varer evindelig.
2 Perwerdigar yaw qolidin qutquzghanlar, U hemjemet bolup qutquzghan xelqi buni dawamliq bayan qilsun —
Så sie Herrens gjenløste, de som han har gjenløst av nødens hånd,
3 Yeni U sherq bilen gherbtin, shimal bilen jenubtin, Herqaysi yurtlardin yighiwélin’ghanlar buni éytsun!
og som han har samlet fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
4 Ular chöl-bayawanni kézip pinhan yolda adashti, Adem makanlashqan héchbir sheherni tapalmastin.
De fór vill i ørkenen, i et uveisomt øde, de fant ikke en by å bo i.
5 Ach hemde ussuz bolup, Jéni chiqay dep qaldi.
De var hungrige og tørste, deres sjel vansmektet i dem.
6 Andin Perwerdigargha peryad qildi, U ularni musheqqetliridin azad qildi.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler utfridde han dem,
7 Makanlashqudek sheherge yetküche, U ularni tüz yolda bashlidi.
og han førte dem på rett vei, så de gikk til en by de kunde bo i.
8 Ular Perwerdigargha teshekkür éytsun! Uning özgermes muhebbiti üchün, Insan balilirigha körsetken möjiziliri üchün!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
9 Chünki U changqighan köngülni qandurdi, Ach qalghan janni ésil németler bilen toldurdi.
for han mettet den vansmektende sjel og fylte den hungrige sjel med godt.
10 Zülmette, ölüm kölenggiside yashighanlar, Tömür kishen sélinip, azab chekkenlerni bolsa,
De satt i mørke og i dødsskygge, bundet i elendighet og jern,
11 (Chünki ular Tengrining emirlirige qarshiliq qildi, Hemmidin Aliy Bolghuchining nesihetini kemsitti)
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord og foraktet den Høiestes råd.
12 — U ularni japa-musheqqet tartquzup kemter qildi, Ular putliship yiqildi, ulargha yardemge birsimu yoq idi.
Derfor bøide han deres hjerter ved lidelse; de snublet, og det var ikke nogen hjelper.
13 Andin Perwerdigargha yélinip peryad qildi, U ularni musheqqetliridin azad qildi.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
14 Ularni zulmet hem ölüm sayisidin chiqirip, Ularning zenjir-asaretlirini sundurup tashlidi.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev sønder deres bånd.
15 Ular Perwerdigargha teshekkür éytsun! Uning özgermes muhebbiti üchün, Insan balilirigha körsetken möjiziliri üchün!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
16 Mana U mis derwazilarni pare-pare qilip, Tömür taqaqlarni késip tashlidi.
for han brøt sønder porter av kobber og hugg sønder bommer av jern.
17 Hamaqetler öz itaetsizlik yolliridin, Qebihlikliridin azablargha uchraydu;
De var dårer og blev plaget for sin syndige vei og for sine misgjerninger;
18 Könglide herxil ozuq-tülüktin bizar bolup, Ölüm derwazilirigha yéqinlishidu.
deres sjel vemmedes ved all mat, og de kom nær til dødens porter.
19 Andin Perwerdigargha yélinip peryad qilidu, U ularni musheqqetliridin azad qilidu.
Da ropte de til Herren i sin nød; av deres trengsler frelste han dem.
20 U söz-kalamini ewetip, ularni saqaytidu, Ularni zawalliqliridin qutquzidu.
Han sendte sitt ord og helbredet dem og reddet dem fra deres graver.
21 Ular Perwerdigargha teshekkür éytsun! Uning özgermes muhebbiti üchün, Adem balilirigha körsetken möjiziliri üchün!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn;
22 Qurbanliq süpitide teshekkürler éytsun, Uning qilghanlirini tentenilik naxshilar bilen bayan qilsun!
og ofre takkoffere og fortelle om hans gjerninger med jubel.
23 Kémilerde déngizgha chüshüp qatnighuchilar, Ulugh sularda tirikchilik qilghuchilar,
De som fór ut på havet i skib, som drev handel på store vann,
24 Bular Perwerdigarning ishlirigha guwahchidur, Chongqur okyanda körsetken karametlerni körgüchidur.
de så Herrens gjerninger og hans underverker på dypet.
25 Chünki U bir söz bilenla shiddetlik shamalni chiqirip, Dolqunlirini örkeshlitidu;
Han bød og lot det komme en stormvind, og den reiste dets bølger.
26 Kémichiler asman-pelek örleydu, Sularning tehtilirige chüshidu, Dehshettin ularning jéni érip kétidu.
De fór op imot himmelen, de fór ned i avgrunnene, deres sjel blev motløs i ulykken.
27 Ular mest ademdek eleng-seleng irghanglaydu, Herqandaq eqil-charisi tügeydu;
De tumlet og vaklet som en drukken mann, og all deres visdom blev til intet.
28 Andin Perwerdigargha yélinip peryad qilidu, U ularni musheqqetliridin azad qilidu.
Da ropte de til Herren i sin nød, og av deres trengsler førte han dem ut.
29 U boranni tinchitidu, Su dolqunlirimu jim bolidu.
Han lot stormen bli til stille, og bølgene omkring dem tidde.
30 Shuning bilen ular tinchliqidin shadlinidu; U ularni teshna bolghan aramgahigha yéteklep baridu.
Og de gledet sig over at de la sig; og han førte dem til den havn de ønsket.
31 Ular Perwerdigargha teshekkür éytsun! Uning özgermes muhebbiti üchün, Insan balilirigha körsetken möjiziliri üchün!
De skal prise Herren for hans miskunnhet og for hans undergjerninger mot menneskenes barn
32 Ular xelqning jamaitidimu Uni ulughlisun, Aqsaqallar mejliside Uni medhiyilisun.
og ophøie ham i folkets forsamling og love ham der hvor de gamle sitter.
33 U deryalarni chölge, Bulaqlarni qaqasliqqa aylanduridu.
Han gjorde elver til en ørken og vannkilder til et tørstig land,
34 Ahalisining yamanliqi tüpeylidin, Hosulluq yerni shorluq qilidu.
et fruktbart land til et saltland for deres ondskaps skyld som bodde der.
35 U yene chöl-bayawanni kölge, Changqaq yerni bulaqlargha aylanduridu;
Han gjorde en ørken til en vannrik sjø og et tørt land til vannkilder.
36 Achlarni shu yerge jaylashturup, Ular olturaqlashqan bir sheherni berpa qilidu;
Og han lot de hungrige bo der, og de grunnla en by til å bo i.
37 Ular étizlarni heydep-térip, üzümzarlarni berpa qilidu; Bular hosul-mehsulatni mol béridu.
Og de tilsådde akrer og plantet vingårder, og de vant den frukt de bar.
38 U ulargha beriket béridu, Shuning bilen ularning sani xélila éship baridu, U ularning mal-waranlirini héch azaytmaydu.
Og han velsignet dem, og de blev meget tallrike, og av fe gav han dem ikke lite.
39 Ular yene jebir-zulum, bala-qaza hem derd-elemge yoluqup, Sani aziyip, pükülidu.
Så minket de igjen og blev nedbøiet ved trengsel, ulykke og sorg.
40 U ésilzadiler üstige kemsitishlirini tökidu, Yolsiz desht-sehrada ularni sergerdan qilidu;
Han som utøser forakt over fyrster og lar dem fare vill i et uveisomt øde,
41 Lékin miskin ademni jebir-zulumdin yuqiri kötürüp saqlaydu, Uning aile-tawabatini qoy padisidek köp qilidu.
han ophøiet den fattige av elendighet og gjorde slektene som hjorden.
42 Buni köngli duruslar körüp shadlinidu; Pasiqlarning aghzi étilidu.
De opriktige ser det og gleder sig, og all ondskap lukker sin munn.
43 Kimki dana bolsa, bularni bayqisun, Perwerdigarning méhir-shepqetlirini chüshensun!
Den som er vis, han akte på dette og merke på Herrens nådegjerninger!
