Zebur 105
1 Perwerdigargha teshekkür éytinglar, Uning namini chaqirip iltija qilinglar, Uning qilghanlirini xelqler arisida ayan qilinglar!
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2 Uninggha naxshilar éytip, Uni küylenglar; Uning pütkül karamet möjiziliri üstide séghinip oylininglar.
Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3 Muqeddes namidin pexirlinip danglanglar, Perwerdigarni izdigüchilerning köngli shadlansun!
Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4 Perwerdigarni hemde Uning küchini izdenglar, Didar-huzurini toxtimay izdenglar.
Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5 Uning yaratqan möjizilirini, Karamet-alametlirini hem aghzidin chiqqan hökümlirini este tutunglar,
Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
6 I Uning quli Ibrahim nesli, Özi tallighanliri, Yaqupning oghulliri!
I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7 U, Perwerdigar — Xudayimiz, Uning hökümliri pütkül yer yüzididur.
Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8 Özi tüzgen ehdisini ebediy yadida tutidu — — Bu Uning ming ewladqiche wedishleshken sözidur, —
Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9 Yeni Ibrahim bilen tüzgen ehdisi, Ishaqqa ichken qesimidur.
den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10 U buni Yaqupqimu nizam dep jezmleshtürdi, Israilgha ebediy ehde qilip bérip: —
og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11 «Sanga Qanaan zéminini bérimen, Uni mirasing bolghan nésiweng qilimen», — dédi,
idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12 — Gerche shu chaghda ularning sani az, Étiwargha élinmighan, shu yerdiki musapirlar bolsimu.
Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13 Ular u yurttin bu yurtqa, Bu eldin u qebilige kézip yürdi;
og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14 U héchkimning ularni ézishige yol qoymidi, Ularni dep padishahlarghimu tenbih bérip: —
tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15 Men mesih qilghanlirimgha tegme, Peyghemberlirimge yaman ish qilma! — dédi.
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16 U ashu yurtqa acharchiliqni buyrudi, Tirek bolghan ash-nanni qurutuwetti.
Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
17 U ulardin burun bir ademni ewetkenidi, Yüsüp qul qilip sétilghanidi.
Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18 Uning putliri zenjirde aghridi, Uning jéni tömürge kirip qisildi;
De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
19 Shundaqla ta özige éytilghan wehiy emelge ashurulghuche, Perwerdigarning söz-kalami uni sinap tawlidi;
inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20 Pirewn ademlirini ewetip uni boshatquzdi, Qowmlarning hökümdari uni hörlükke chiqardi.
Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21 Uni öz ordisigha ghojidar qilip qoydi, Pütün mal-mülkige bashliq qilip teyinlep,
Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22 Öz wezirlirini uning ixtiyarida bolup terbiyilinishke, Aqsaqallirigha danaliq ögitishke tapshurdi.
forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23 Shuning bilen Israil Misirgha keldi, Yaquplar Hamning zéminida musapir bolup yashidi.
Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24 [Perwerdigar] Öz xelqini köp nesillik qilip, Ezgüchiliridin küchlük qildi.
Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
25 U [Misirliqlarning] qelbide Öz xelqige nepret hasil qildi, Ularni Öz qullirigha hiyle-mikirlik bolushqa mayil qildi.
Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26 U Öz quli bolghan Musani, Özining tallighini Harunni yollidi.
Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27 Ular [Misirda] ilahiy alametlerni ayan qilip, Ham zéminida uning möjizilirini ornatti.
De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28 Perwerdigar qarangghuluqni ewetip, [Zéminni] zulmetke qaplitiwetti; [Misirliqlar] Uning emrige qarshi turghan emesmu?
Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29 U ularning sulirini qan’gha aylandurdi, Béliqlirini qurutiwetti.
Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30 Ularning yerlirini mizh-mizh paqilar basti, Shah-emirlirining hujrilirighimu ular tolup ketti.
Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31 U bir söz bilenla, ghuzh-ghuzh chiwinlar bésip keldi; Hemme bulung-puchqaqlarda ghing-ghing uchar chümüliler.
Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32 U yamghurning ornigha möldür yaghdurup, Bu zémin’gha yalqunluq ot chüshürdi.
Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33 U üzüm tallirini, enjur derexlirini urdi, Zémindiki derexlerni sunduruwetti.
og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34 U bir söz qilishi bilenla, chéketkiler keldi, Sansiz yutqur hasharetler mizhildap,
Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
35 Zéminida bar bolghan giyahlarni yutuwetti, Étizlarning barliq hosullirini yep tügetti.
og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36 [Axirda] zéminidiki barliq tunji tughulghanlarni, Ularning ghururi bolghan birinchi oghul balilirini qiriwetti.
Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37 Öz xelqini bolsa, altun-kümüshlerni kötürgüzüp chiqardi, Qebililiride birsimu yiqilip chüshüp qalghini yoq.
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38 Ularning chiqqinigha Misir xushal boldi, Chünki ularning wehimisi [Misirliqlargha] chüshti.
Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39 U ulargha bulutni sayiwen bolushqa, Otni tünde nur bolushqa berdi.
Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40 Ular soridi, U bödinilerni chiqardi, Ularni samawiy nan bilen qandurdi.
De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41 U tashni yardi, sular bulduqlap chiqti; Qaqasliqta deryadek aqti.
Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42 Chünki U bergen muqeddes sözini, Öz quli Ibrahimni este tutti.
For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43 U xelqini shad-xuramliq bilen, Öz tallighinini shadiyane tenteniler bilen [azadliqqa] chiqardi.
og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
44 U ulargha ellerning zéminlirini bérip, Ularni xelqlerning ejir-méhnetlirige muyesser qildi,
og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45 Bu, ularning Uning belgilimilirini tutup, Qanunlirigha itaet qilishi üchün idi! Hemdusana!
forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
