Zebur 102
1 Ézilgenning duasi: U halidin ketkende, dad-peryadini Perwerdigar aldigha tökkende: — Duayimni anglighaysen, i Perwerdigar; Peryadim aldinggha yétip kirsun!
En bønn av en elendig, når han vansmekter og utøser sin sorg for Herrens åsyn. Herre, hør min bønn og la mitt rop komme til dig!
2 Yüzüngni mendin qachurmighaysen; Qisilghan künümde manga qulaq salghaysen; Men nida qilghan künde, manga téz jawab bergin!
Skjul ikke ditt åsyn for mig på den dag jeg er i nød! Bøi ditt øre til mig! På den dag jeg roper, skynd dig å svare mig!
3 Mana, künlirim is-tütektek tügep kétidu, Ustixanlirim otun-choghlargha oxshash köydi!
For mine dager er faret bort som en røk, og mine ben er forbrent som en brand.
4 Yürikim zexme yep chöpler xazan bolghandek qurup ketti, Hetta nénimni yéyishni untudum.
Mitt hjerte er stukket som en urt og fortørket; for jeg har glemt å ete mitt brød.
5 Men ahu-zar tartqanliqimdin, Etlirim süngeklirimge chapliship qaldi.
For mine lydelige sukks skyld henger mine ben ved mitt kjøtt.
6 Chöl-bayawandiki saqiyqushtek, Weyranchiliqta qonup yürgen huwqushqa oxshaymen.
Jeg ligner pelikanen i ørkenen, jeg er som uglen på øde steder.
7 Uxlimay segek turup közettimen; Ögzide yalghuz qalghan qushqach kebimen.
Jeg våker og er blitt som en enslig fugl på taket.
8 Düshmenlirim kün boyi méni mesxire qilmaqta, Méni haqaretligenler ismimni lenet ornida ishletmekte.
Hele dagen spotter mine fiender mig; de som raser mot mig, sverger ved mig.
9 Qehring hem achchiqing tüpeylidin, Külni nan dep yewatimen, Ichimlikimni köz yéshim bilen arilashturimen; Chünki Sen méni kötürüp, andin yerge urdung.
For jeg eter aske som brød og blander min drikk med gråt
for din vredes og din harmes skyld; for du har løftet mig op og kastet mig bort.
11 Künlirim quyash uzartqan kölenggidek yoqulay dep qaldi, Özüm bolsam chöpler xazan bolghandek qurup kettim.
Mine dager er som en hellende skygge, og selv visner jeg som en urt.
12 Lékin Sen, Perwerdigar, ebediy turisen, Séning nam-shöhriting dewrdin-dewrgichidur.
Men du, Herre, du troner til evig tid, og ditt minne varer fra slekt til slekt.
13 Sen ornungdin turisen, Zion’gha rehim qilisen; Chünki uninggha shepqet körsitish waqti keldi, He, waqit-saiti yétip keldi!
Du vil reise dig, du vil forbarme dig over Sion; for det er tiden til å være det nådig, timen er kommet.
14 Chünki qulliring uning tashliridin xursenlik tapidu, Hem tupriqighimu ichini aghritidu;
For dine tjenere elsker dets stener, og de ynkes over dets støv.
15 Eller Perwerdigarning namidin, Yer yüzidiki shahlar shan-sheripingdin eyminidu.
Og hedningene skal frykte Herrens navn, og alle jordens konger din herlighet.
16 Mana, Perwerdigar Zionni qaytidin qurghanda, U Öz shan-sheripide körünidu!
For Herren har bygget Sion, han har åpenbaret sig i sin herlighet.
17 U ghérib-miskinning duasigha étibar béridu; Ularning duasini hergiz kemsitmeydu.
Han har vendt sig til de hjelpeløses bønn, og han har ikke foraktet deres bønn.
18 Bular kelgüsi bir ewlad üchün xatirilinidu; Shuning bilen kelgüside yaritilidighan bir xelq Yahni medhiyeleydu;
Dette skal bli opskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren.
19 Chünki U esirlerning ah-zarlirini anglay dep, Ölümge buyrulghanlarni azad qilay dep, Égizdiki muqeddes jayidin éngiship nezer saldi, Ershlerdin Perwerdigar yerge qaridi;
For han har sett ned fra sin hellige høide, Herren har fra himmelen skuet til jorden
for å høre den fangnes sukk, for å løse dødens barn,
21 Shundaq qilip, ular Perwerdigarning xizmitide bolayli dégende, Yeni el-memliketler jem yighilghan waqtida — Perwerdigarning nami Zionda, Uning sherepliri Yérusalémda jakarlinidu!
forat de i Sion skal forkynne Herrens navn og hans pris i Jerusalem,
når de samler sig, folkeslagene og rikene, for å tjene Herren.
23 Biraq U méni yolda maghdursizlandurup, Künlirimni qisqartti.
Han har bøiet min kraft på veien, han har forkortet mine dager.
24 Men: «Tengrim, ömrümning yérimida méni élip ketme!» — dédim. — «Séning yilliring dewrdin dewrgichidur,
Jeg sier: Min Gud, ta mig ikke bort midt i mine dager! Dine år varer fra slekt til slekt.
25 Sen yerni elmisaqtinla berpa qilghansen, Asmanlarni hem qolliring yasighandur;
Fordum grunnfestet du jorden, og himlene er dine henders gjerning.
26 Ular yoq bolup kétidu, Biraq Sen dawamliq turiwérisen; Ularning hemmisi kiyimdek konirap kétidu; Ularni kona ton kebi almashtursang, Shunda ular kiyim-kéchek yenggüshlen’gendek yenggüshlinidu.
De skal forgå, men du blir stående; de skal alle eldes som et klæde, som et klædebon omskifter du dem, og de omskiftes,
27 Biraq Sen özgermigüchidursen, Yilliringning tamami yoqtur.
men du er den samme, og dine år får ingen ende.
28 Qulliringning balilirimu turiwéridu, Ularning ewladi huzuringda mezmut yashaydu!».
Dine tjeneres barn skal bo i ro, og deres avkom skal stå fast for ditt åsyn.
