< Pend-nesihetler 1 >
1 Israil padishahi Dawutning oghli Sulaymanning pend-nesihetliri: —
Ordtøke av Salomo, son til David, konge yver Israel.
2 Bu pend-nesihetler sanga eqil-paraset, edep-exlaqni ögitip, séni ibretlik sözlerni chüshinidighan qilidu;
Av deim kann ein læra visdom og age og skyna vituge ord.
3 sanga danaliq, heqqaniyliq, pem-paraset we durusluqning yolyoruq-terbiyisini qobul qilduridu.
Og få age so ein vert klok, rettferd og rett og rettvisa.
4 Bu [pend-nesihetler] nadanlarni zérek qilip, yashlarni bilimlik we sezgür qilidu;
Dei kann gjeva dei urøynde klokskap, ungdomen kunnskap og ettertanke -
5 bulargha qulaq sélishi bilen danalar bilimini ashuridu, yorutulghan kishiler téximu dana meslihetke érishidu,
so den vise kann høyra og auka sin lærdom og den vituge verta rådklok.
6 shundaqla pend-nesihetler hem temsillerning menisini, danishmenlerning hékmetliri hem tilsim sözlirini chüshinidighan qilinidu.
Dei gjev skyn på ordtak og myrke ord, ord frå dei vise og gåtorne deira.
7 Perwerdigardin qorqush bilimning bashlinishidur; Exmeqler danaliqni we terbiyini közge ilmaydu.
Otte for Herren er upphav til kunnskap, uvitingar vanvyrder visdom og age.
8 I oghlum, atangning terbiyisige qulaq sal, anangning söz-nesihetidin ayrilma;
Høyr etter, son min, når far din deg agar, og kasta’kje frå deg det mor di deg lærer!
9 chünki ular séning béshinggha taqalghan gül chembirek, boynunggha ésilghan marjan bolidu.
For det er ein yndeleg krans for ditt hovud, og kjedor kring halsen din.
10 I oghlum, yamanlar séni azdursa, ulargha egeshmigin.
Son min, når syndarar lokkar deg, samtykk ikkje!
11 Eger ular: — Yür, tuzaq qurup adem öltüreyli; Yoshuruniwélip, birer bigunah kelgende urayli!
Um dei segjer: «Kom med oss! Me vil lura etter blod, setja fella for den skuldlause utan grunn;
12 Tehtisaradek ularni yutuwéteyli, Saq bolsimu, hanggha chüshkenlerdek ularni yiqitayli; (Sheol )
Me vil gløypa deim som helheimen livande, og heile som når dei fer i gravi; (Sheol )
13 Ulardin xilmuxil qimmetlik mal-dunyagha ige bolup, Öylirimizni olja bilen toldurimiz.
Me vinna oss alle slag skattar, og fyller husi våre med rov;
14 Biz bilen shérik bol, Hemyanimiz bir bolsun, dése, —
du skal få lutskifte saman med oss, alle skal me ha same pungen.» -
15 I oghlum, ulargha yoldash bolma, Özüngni ularning izidin néri qil!
Son min, gakk ikkje då på vegen med deim, haldt foten din burte frå deira stig!
16 Chünki ularning putliri rezillikke yügüridu, Qolini qan qilish üchün aldiraydu.
For føterne deira spring til vondt og er snøgge til å renna ut blod.
17 Herqandaq uchar qanat tuyup qalghanda tuzaq qoyush bikar awarichiliktur;
Men fåfengt breier dei netet for augo på alle fuglar.
18 Lékin bular del öz qénini töküsh üchün saqlaydu; Öz janlirigha zamin bolushni kütidu.
Dei lurer på sitt eige blod og set eit garn for sitt eige liv.
19 Nepsi yoghinap ketken herbir ademning yollirining aqiwiti mana shundaq; [Haram mal-dunya] öz igilirining jénini alidu.
So gjeng det kvar som riv til seg med ran, det drep sin eigen herre.
20 [Büyük] danaliq kochida ochuq-ashkara xitab qilmaqta, Chong meydanlarda sadasini anglatmaqta.
Vismøyi ropar på gata og lyfter si røyst på torgi.
21 Kocha doqmushlirida ademlerni chaqirmaqta, Sheher derwazilirida sözlirini jakarlimaqta: —
På gatehyrna preikar ho midt i ståket, i porthallar og kring i byen ho talar:
22 I saddilar, qachan’ghiche mushundaq nadanliqqa bérilisiler? Mesxire qilghuchilar qachan’ghiche mesxiriliktin huzur alsun? Exmeqler qachan’ghiche bilimdin nepretlensun?!
«Kor lenge vil de fåkunnige elska fåkunna, og kor lenge vil spottarar ha hug til spott, og dårar hata kunnskap?
23 Tenbihlirimge qulaq sélip mangghan yolunglardin yan’ghan bolsanglar idi! Rohimni silerge töküp bérettim, Sözlirimni silerge bildürgen bolattim.
Snu dykk hit når eg refser! So skal åndi mi fløyma for dykk, og eg skal kunngjera dykk mine ord.
24 Lékin chaqirsam, anglimidinglar; Qolumni uzartsam, héchqaysinglar qarimidinglar.
Eg ropa og de vilde ikkje høyra, og ingen agta på at eg rette ut handi,
25 Nesihetlirimning hemmisige perwa qilmidinglar, Tenbihimni anglashni qilche xalimidinglar.
De brydde dykk ei um all mi råd, og ansa ikkje mitt refsings ord,
26 Shunga, béshinglargha balayi’qaza kelgende külimen, Wehime silerge yétishi bilen mesxire qilimen.
So skal eg då læ når de ulukka fær, eg skal spotta når det som de ræddast kjem,
27 Halaket élip kelgen wehime üstünglerge chüshkende, Weyranchiliq silerge quyuntazdek kelgende, Siler éghir qayghugha we azabqa muptila bolghininglarda —
når det de ræddast kjem som eit uver, og uferdi dykkar fer hit som ein storm, når trengsla og naud kjem på dykk.
28 U chaghda mushu kishiler mendin ötünüp chaqiridu, Men perwa qilmaymen, Méni telmürüp izdisimu, tapalmaydu.
Då vil eg ikkje svara når de ropar på meg, dei skal naudleita etter meg, men ikkje finna meg.
29 Ular bilimge nepretlen’ginidin, Perwerdigardin eyminishni tallimighinidin,
Av di dei hata kunnskap og forsmådde otte for Herren,
30 Méning nesihitimni qilche qobul qilghusi yoqluqidin, Tenbihimgimu perwa qilmighininglardin,
ikkje lydde på mi råd, vanyrde all mi påminning,
31 Ular öz béshini yeydu, Öz qestliridin toluq azab tartidu;
skal dei eta frukt av si åtferd og verta mette av sine råder.
32 Chünki saddilarning yoldin chiqishi öz jénigha zamin bolidu; Exmeqler rahetlik turmushidin özlirini halak qilidu.
For einvisa drep dei einfaldne, og tryggleiken dårarne tyner.
33 Lékin manga qulaq salghanlar aman-ésen yashaydu, Balayi’qazalardin, ghem-endishlerdin xaliy bolup, xatirjem turidu.
Men den bur trygt, som høyrer på meg, verna um ulukke-rædsla.»