Pend-nesihetler 8
1 [Qulaq sal, ] danaliq chaqiriwatmamdu? Yoruqluq sada chiqiriwatmamdu?
Hør, visdommen roper, og forstanden lar sin røst høre.
2 Yollarning égiz jayliridin, Doqmushlardin u orun alidu,
Oppe på hauger ved veien står hun, der hvor stiene møtes;
3 Sheherge kiridighan qowuqlarning yénida, Herqandaq derwaza éghizlirida u murajiet qilmaqta: —
ved siden av portene, ved byens utgang, i inngangen til portene roper hun høit:
4 «I mötiwerler, silerge murajet qilimen, Hey, adem baliliri, sadani siler üchün qilimen,
Til eder, I menn, roper jeg, og min røst lyder til menneskenes barn.
5 Gödek bolghanlar, zéreklikni öginiwélinglar, Exmeq bolghanlar, yoruqluqqa érishinglar!
Lær klokskap, I enfoldige, og lær forstand, I uforstandige!
6 Manga qulaq sélinglar, Chünki güzel nersilerni dep bérimen, Aghzimni échip, durus ishlarni [silerge] yetküzimen.
Hør! Om store ting taler jeg, og jeg oplater mine leber med rettvishet;
7 Éytqanlirim heqiqettur, Aghzim rezilliktin nepretlinidu;
min tunge taler sannhet, og ugudelighet er en vederstyggelighet for mine leber.
8 Sözlirimning hemmisi heq, Ularda héchqandaq hiyligerlik yaki egitmilik yoqtur.
Alle min munns ord er rette, det er intet falskt eller vrangt i dem.
9 Ularning hemmisi chüshen’genler üchün éniq, Bilim alghanlar üchün durus-toghridur.
De er alle sammen likefremme for den forstandige og rette for dem som har funnet kunnskap.
10 Kümüshke érishkendin köre, nesihetlirimni qobul qilinglar, Sap altunni élishtin köre bilimni élinglar.
Ta imot min tilrettevisning istedenfor sølv, og ta imot kunnskap fremfor utsøkt gull!
11 Chünki danaliq leel-yaqutlardin ewzel, Herqandaq etiwarliq nersengmu uninggha teng kelmestur.
For visdom er bedre enn perler, og ingen skatt kan lignes med den.
12 Men bolsam danaliqmen, Zéreklik bilen bille turimen, Istiqamettin kélip chiqqan bilimni ayan qilimen.
Jeg, visdommen, har klokskap i eie, og jeg forstår å finne kloke råd.
13 Perwerdigardin eyminish — Yamanliqqa nepretlinish démektur; Tekebburluq, meghrurluq, yaman yol hem shum éghizni öch körimen.
Å frykte Herren er å hate ondt; stolthet og overmot, ond ferd og en falsk munn hater jeg.
14 Mende obdan meslihetler, pishqan hékmet bar; Men dégen yoruqluq, qudret mendidur.
Mig tilhører råd og sann innsikt, jeg er forstand, mig hører styrke til.
15 Padishahlar men arqiliq höküm süridu, Mensiz hakimlar adil höküm chiqarmas.
Ved mig regjerer kongene, og ved mig fastsetter fyrstene hvad rett er.
16 Men arqiliqla emirler idare qilidu, Aliyjanablar, yer yüzidiki barliq soraqchilar [toghra] höküm qilidu.
Ved mig styrer herskerne og høvdingene, alle dommere på jorden.
17 Kimki méni söyse, menmu uni söyimen, Méni telmürüp izdigenler méni tapalaydu;
Jeg elsker dem som elsker mig, og de som søker mig, skal finne mig.
18 Mende bayliq, shöhret, Hetta konirimas, köchmes dölet we heqqaniyetmu bar.
Hos mig er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet.
19 Mendin chiqqan méwe altundin, Hetta sap altundin qimmetliktur, Mendin alidighan daramet sap kümüshtinmu üstündur.
Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv.
20 Men heqqaniyet yoligha mangimen; Adalet yolining otturisida yürimenki,
På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier;
21 Méni söygenlerni emeliy nersilerge miras qildurimen; Ularning xezinilirini toldurimen.
derfor gir jeg dem som elsker mig, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammere.
22 Perwerdigar ishlirini bashlishidila, Qedimde yasighanliridin burunla, Men uninggha tewedurmen. Ezeldin tartipla — muqeddemde, Yer-zémin yaritilmastila, Men tiklen’genmen.
Herren skapte mig som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid.
Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var.
24 Chongqur hanglar, déngiz-okyanlar apiride bolushtin awwal, Men meydan’gha chiqirilghanmen; Mol su urghup turidighan bulaqlar bolmastinla,
Da avgrunnene ennu ikke var til, blev jeg født, da der ennu ikke fantes kilder fylt med vann.
25 Égiz taghlar öz orunlirigha qoyulmastinla, töpilikler shekillenmestinla, [Perwerdigar] bipayan zémin, keng dalalarni, Alemning esliydiki topa-changlirinimu téxi yaratmastinla, Men meydan’gha chiqirilghanmen.
Før fjellene blev senket ned, før haugene blev til, blev jeg født,
før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
27 U asmanlarni bina qiliwatqinida, Déngiz yüzige upuq siziqini siziwatqinida, Ershte bulutlarni orunlashturup, Chongqur déngizdiki bulaq-menbelerni mustehkemlewatqinida, Déngiz sulirini békitken dairidin éship ketmisun dep perman chüshüriwatqinida, Bipayan zéminning ullirini quruwatqinida, Men u yerde idim;
Da han bygget himmelen, var jeg der, da han slo hvelving over avgrunnen.
Da han festet skyene oventil, da han bandt avgrunnens kilder,
da han satte grense for havet, så vannene ikke går lenger enn han byder, da han la jordens grunnvoller -
30 Shu chaghda goya usta bir hünerwendek Uning yénida turghanidim, Men herdaim Uning aldida shadlinattim, men Uning kündilik dil’arami idim;
da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag efter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn;
31 Men Uning alimidin, yer-zéminidin shadlinip, Dunyadiki insanlardin xursenlik tépip yürettim,
jeg lekte på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
32 Shunga i balilar, emdi manga qulaq sélinglar; Chünki yollirimni ching tutqanlar neqeder bext tapar!
Og nu, barn, hør på mig! Salige er de som følger mine veier.
33 Alghan nesihetke emel qilip, Dana bolghin, uni ret qilma.
Hør på min tilrettevisning og bli vise og forakt den ikke!
34 Sözümge qulaq sélip, Herküni derwazilirim aldidin ketmey, Ishiklirim aldida méni kütidighan kishi neqeder bextliktur!
Salig er det menneske som hører på mig, så han våker ved mine dører dag efter dag og vokter mine dørstolper.
35 Kimki méni tapsa hayatni tapidu, Perwerdigarning shepqitige nésip bolidu.
For den som finner mig, finner livet og får nåde hos Herren.
36 Lékin manga gunah qilghan herkim öz jénigha ziyan keltüridu, Méni yaman körgenler ölümni dost tutqan bolidu».
Men den som ikke finner mig, skader sig selv; alle de som hater mig, elsker døden.
