Pend-nesihetler 7
1 I oghlum, sözlirimge emel qil, Tapshuruqlirimni yürikingde saqla.
Son min, tak vare på ordi mine, og gøym mine bodord hjå deg!
2 Tapshuruqlirimgha emel qilsang, yashnaysen; Telimlirimni köz qarichuqungni asrighandek asra.
Tak vare på bodordi mine, so skal du liva, og på læra mi som din augnestein!
3 Ularni barmaqliringgha téngip qoy, Qelb taxtanggha yéziwal.
Bitt deim på fingrarne dine, skriv deim på hjartetavla!
4 Danaliqni, sen hede-singlim, dégin, Pem-parasetni «tughqinim» dep chaqir.
Seg til visdomen: «Du er mi syster», og kalla vitet din ven,
5 Shundaq qilsang, ular séni yat xotundin yiraqlashturidu, Aghzidin siliq söz chiqidighan yochun ayaldin néri qilidu.
so dei kann deg vara frå annanmanns kona, frå ei framand kvinna med sleipe ord.
6 [Bir qétim] öyning dérize köznekliridin tashqirigha qarighinimda,
For gjenom vindauga mitt, gjenom rimarne glytte eg ut.
7 Birnechche yash, sadda yigitlerni kördüm, Ularning ichidin bir eqilsizni körüp qaldim,
Då såg eg millom dei fåkunnige, eg gådde ein uviting millom dei unge,
8 U kocha boylap buzuq [xotun turushluq] doqmushtin ötüp, Andin uning öyi terepke qarap mangdi.
som smaug um hyrna på gata, tok vegen til hennar hus,
9 Kechqurun qarangghu chüshkende, Zulmet kéche, ay qarangghusida [ishiki aldidin ötti].
i skumings-stundi, mot kvelden, i kolmyrke svarte natti.
10 Mana, öydin bir xotun chiqip uni kütüwaldi; Kiyimi pahishe ayallarningkidek bolup, Niyiti hiyle-mikir idi.
Då kom kvinna imot han i skjøkjebunad og innful i hjarta -
11 Aghzi bishem-hayasiz, nahayiti jahil bir xotun, U öyide turmaydu,
bråkande er ho og vill, heime hev ho’kje ro.
12 Birde mehellide, birde meydanlarda, U kochilardiki her doqmushta paylap yüridu.
Snart på gata, snart på torgi, med kvart hyrna stend ho på lur -
13 Héliqi yash yigitni tartip, uni söyüp, Nomussizlarche uninggha: —
Ho tok fat på han og kysste han, og med ubljug uppsyn sagde ho til han:
14 «Öyümde «inaqliq qurbanliqi» göshi bar, Men bügün Xudagha qesem qilghan qurbanliqni qildim,
«Eg hev på meg eit gilde-offer, og eg held min lovnad i dag.
15 Shunga men sizni chaqirghili chiqtim, Didaringizgha telpünüp izdidim. Emdi sizni tépiwaldim!
Difor gjekk eg ut imot deg, vilde leita deg upp, og eg fann deg.
16 Karwitimgha Misirning keshtilik, yolluq libas yapquchlirini yaptim.
Mi seng hev eg reidt med tæpe, med egyptiske roselakan.
17 Orun-körpilirimge xush puraq murmekki, muetter we qowzaq darchinlarni chachtim.
Eg hev skvett utyver mi lega myrra, aloe og kanel.
18 Kéling, tang atquche muhebbetlisheyli, oynap huzurlinayli, Könglimiz qan’ghuche özara eysh-ishret qilayli,
Kom til ein kjærleiks rus alt til morgons, lat oss hyggja oss saman i elskhug!
19 Érim öyde yoq, yiraq seperge chiqip ketti.
For mannen er ikkje heime, han er på ferd langt burte,
20 U bir hemyan pul élip ketti, Ay tolghuche u öyge kelmeydu» — dédi.
pengepungen tok han med seg, ved fullmånetid kjem han heim.»
21 Ayal köp shérin sözliri bilen rasa qiziqturdi, Chirayliq gepliri bilen uni esir qiliwaldi.
Ho fekk lokka han med all si sterke fyreteljing, forførde han med sine sleipe lippor.
22 Soyushqa élip mangghan öküzdek, Hamaqet kishi kishen bilen jazagha mangghandek, Qiltaqqa chüshken qushtek, Yigit uning keynidin mangdi. Jigirini oq téship ötmiguche, U bu ishning hayatigha zamin bolidighanliqini héch bilmeydu.
Han fylgjer henne straks, som ein ukse gjeng til slagt, som i fotjarn til tukt for dåren,
til dess pili kløyver hans livr, som fuglen skundar til snara og veit ikkje at det gjeld livet.
24 I oghullirim, sözlirimni köngül qoyup anglanglar, Dégenlirimge qulaq sélinglar,
Og no, søner, høyr på meg, og lyd på det munnen min talar!
25 Qelbinglarni bundaq xotunning yoligha ketküzmenglar, Uning aldam xaltisigha chüshüp ketmenglar.
Ei vende du hjarta til hennar vegar, vimra ikkje på hennar stigar!
26 Bundaq ayal nurghun kishilerni yiqitip yarilandurghan, Uning boghuzlighan ademliri tolimu köptur,
For mange med ulivssår hev ho felt, og stort er talet på deim ho hev drepe.
