< Pend-nesihetler 5 >
1 I oghlum, danaliqimgha köngül qoyghin, Idraklik sözlirimge qulaq salghin.
Son min, gjev agt på min visdom, lut øyra ned til mitt vit!
2 Shundaq qilghiningda ishqa sezgürlük bilen qaraydighan bolisen, Lewliring pem-parasettin ayrilmaydu.
So du kann halda deg gløggtenkt, og lipporne gøyma på kunnskap.
3 Chünki buzuq xotunning aghzidin hesel tamidu, Lewliri zeytun yéghidin siliqtur;
For honning dryp av skjøkjelippor, og hennar gom er sleipar’ enn olje,
4 Lékin uning aqiwiti kekridek achchiq, Ikki bisliq qilichtek ötkür.
men til slutt er ho beisk som malurt, kvass som eit tvieggja sverd.
5 Uning qedemliri ölüm girdawigha élip baridu, Tutqan yoli görge bashlaydu. (Sheol )
Hennar føter stig ned til dauden, hennar fet fører radt til helheims. (Sheol )
6 Hayatliq yolini qilche bilgüm yoq dep, Basqan qedemliri turaqsiz bolidu, Nege baridighanliqini héch bilmeydu.
Ho gjeng ikkje livsens stig, gålaus vinglar ho vegvill.
7 Shunga, i oghullirim, sözlirimni köngül qoyup anglanglar, Méning dégenlirimdin chiqmanglar.
Og no, søner, høyr på meg, og vik ikkje frå det munnen min mæler!
8 Undaq xotundin yiraq qach! Ishiki aldighimu yéqin yolima!
Lat din veg vera langt frå henne, kom’kje nær til husdøri hennar!
9 Bolmisa, izzet-abruyungni bashqilargha tutquzup qoyisen, [Yashliq] yilliringni rehimsizlerning qoligha tapshurisen!
Annars gjev du din vænleik til andre, åt ein hardstyrar åri dine.
10 Yat ademler bayliqliring bilen özini tolduridu, Japaliq ejirliringning méwisi yaqa yurtluqning öyige ötüp kétidu;
Av di eiga vil framande mettast, det du samla med stræv, kjem i annanmanns hus,
11 Ejilingde nale-peryad kötürginingde, Ezayi-bedining yem bolghanda,
so du lyt stynja til slutt når ditt hold og kjøt er upptært,
12 Shu chaghda sen: — «Ah, nesihetlerdin némanche nepretlen’gendimen! Könglümde tenbihlerni némanche kemsitkendimen!
og segja: «Kor kunde eg hata tukt, og hjarta mitt vanvyrda age?
13 Némishqa ustazlirimning sözini anglimighandimen? Manga terbiye bergenlerge qulaq salmighandimen?
Kvi høyrde eg ikkje på meistrarne mine, og lydde på deim som lærde meg?
14 Jemiyettimu, jamaet aldidimu herxil nomusqa qalghandek boldum!» — dep qalisen.
Nær var eg komen ille i det midt i mengdi som sat til tings.»
15 Özüngning kölchikingdiki suni ichkin, Öz buliqingdin éqiwatqan sudin huzurlan.
Drikk or din eigen brunn, det som renn or di eigi kjelda!
16 Bulaqliring urghup her yerge tarqilip ketse [bolamdu]? Ériqliringdiki sular kochilarda éqip yürse bolamdu?
Skulde kjeldorne dine renna på gata, vatsbekkjerne dine ute på torgi?
17 Bular sangila xas bolsun, Yat kishilerge tegmisun!
Lat deim vera berre for deg, og ikkje for framande med deg!
18 Buliqing bext-beriketlik bolghay! Yashliqingda alghan xotunung bilen huzurlan.
Kjelda di vere velsigna, gled du deg i din ungdoms viv.
19 U chishi kéyiktek chirayliq! Jerendek söyümlük! Uning baghridin hemishe qanaette bolghaysen, Uning qaynaq muhebbitidin daim xushalliqqa patqaysen.
Elskhugs-hindi, ynde-gasella - barmen hennar alltid deg kveikje, stødt vere du trylt av hennar kjærleik.
20 I oghlum, némishqa yat ayalgha sheyda bolisen? Némishqa yat xotunning qoynigha özüngni atisen?
Kvi skulde du, son min, tryllast av onnor kona, og femna barmen på framand kvinna?
21 Chünki insanning hemme qilghanliri Perwerdigarning köz aldida ashkaridur, U uning hemme mangghan yollirini tarazigha sélip turidu.
For Herren hev kvar manns vegar for augo, og han jamnar alle hans stigar.
22 Yaman ademning öz qebihlikliri özini tuzaqqa chüshüridu, U öz gunahi bilen sirtmaqqa élinidu.
Den gudlause vert fanga i misgjerningarne sine, hans synde-band bind honom fast.
23 U yolyoruqtin mehrum bolghanliqidin jénidin ayrilidu, Chékidin ashqan hamaqetliki tüpeylidin yoldin ézip kétidu.
Han døyr av di han ikkje let seg aga, og ved sin store dårskap tumlar han i koll.