Pend-nesihetler 31
1 Töwendikiler, padishah Lemuelge uning anisi arqiliq wehiy bilen kelgen sözlerdur; anisi bu sözlerni uninggha ögetken:
Ord av kong Lemuel, profetord som mor hans prenta inn i honom:
2 I oghlum, i méning amriqim, qesemler bilen tiligen arzuluqum, men sanga néme dey?
Kva skal eg segja, son min, ja kva, du mitt livs son, ja kva, du min lovnads-son?
3 Küch-quwwitingni ayal-xotunlar teripige serp qilmighin; Yaki padishahlarnimu weyran qilidighan ishlargha bérilgüchi bolma!
Gjev ikkje kvende di kraft, og far ikkje vegar som tynar kongar!
4 I Lemuel, sharab ichish padishahlargha layiq emes, Emirlergimu haraqqa xumar bolush yarashmas.
Ei sømer det seg, Lemuel, for kongar, ei kongar sømer det seg å drikka vin, og ei for hovdingar å spyrja etter rusdrykk.
5 Bolmisa ular sharab ichip, [muqeddes] belgilimilerni untup, Bozek bendilerning heqqini astin-üstün qiliwétishi mumkin.
For drikk han, vil han gløyma kva som lov er, og venda retten fyre alle arminger.
6 Küchlük haraq ölgüsi kelgenlerge, hesretke chömgenlerge bérilsun!
Lat han få rusdrykk som er åt å gå til grunns, og han få vin som gjeng med sorg i sjæli.
7 Ular sharabni ichip, miskinlikini untup, Qaytidin derd-elimini ésige keltürmisun!
At han kann drikka og si armod gløyma, og ikkje lenger minnast møda si.
8 Özliri üchün gep qilalmaydighanlargha aghzingni achqin, Halak bolay dégenlerning dewaside gep qil.
Lat upp din munn for mållaus mann, for alle deira sak som gjeng mot undergang!
9 Süküt qilma, ular üchün lilla höküm qil, Ézilgenlerning we miskinlerning derdige derman bol.
Lat upp din munn og rettvist døm, lat armingen og fatigmannen få sin rett!
10 Peziletlik ayalni kim tapalaydu? Uning qimmiti leel-yaqutlardinmu zor éship chüshidu.
Ei dugande kona, kven finn vel ei slik? Høgre stend ho i pris enn perlor.
11 Érining köngli uninggha tayinip xatirjem turidu, U bolghachqa érining alghan oljisi kem emestur!
Mannsens hjarta lit på henne, og vinning vantar ikkje.
12 U ömür boyi érige wapadar bolup yaxshiliq qilidu, Uni ziyan’gha uchratmaydu.
Ho gjer honom godt og inkje vondt alle sine livedagar.
13 U qoy yungi we kendir tépip, Öz qoli bilen jan dep ejir qilidu.
Ho syter for ull og lin, og henderne strævar med hugnad.
14 U soda kémilirige oxshash, [Ailini béqishtiki] ozuq-tülüklerni yiraq jaylardin toshuydu.
Ho er som kaupmanna-skip, langt burtantil fær ho si føda.
15 Tang yorumasta u ornidin turidu, Ailisidikilerge yémeklik teyyarlaydu, Xizmetkar-dédeklerge nésiwisini teqsim qilidu.
Og uppe er ho i otta, og gjev sin huslyd mat og etlar åt ternone ut.
16 U bir parche étizni özi körüp alidu; Qoli bilen yighqan daramettin u bir üzümzar bina qilidu.
Ho stilar på ein åker og fær han, for det ho med henderne tener ho plantar ein vingard.
17 [Ishqa qarap] u bélini küch bilen baghlar, Bileklirini küchlendürer;
Kraft ho bind seg til belte um livet og gjer sine armar sterke.
18 Öz ishining paydiliqliqigha közi yéter, Kéchiche chirighini öchürmey ish qilar.
Ho merkar at hushaldet hennar gjeng godt, då sloknar’kje lampa hennar um natti.
19 U qolliri bilen chaqni chörer, Barmaqliri yip urchuqini tutar.
Ho retter henderne ut etter rokken, og fingrarne tek til teinen.
20 Ajizlargha yardem qolini uzitar; Hajetmenlerge qollirini sozar.
Ho opnar handi for armingen, retter ho ut til fatigmannen.
21 Qar yaghqanda u ailisi toghruluq endishe qilmaydu, Öyidikilerning hemmisige qizil kiyimler kiydürülgen.
Ei ræddast ho snø for huset sitt, for alt hennar hus er klædt i skarlaks-ty.
22 Kariwat yapquchlirini özi toquydu; Özining kiyim-kéchekliri kanap we sösün rexttindur.
Ho gjer seg tæpe og klær seg i finaste lin og purpur.
23 Érining sheher derwazilirida abruyi bar; Shu yerde u yurttiki aqsaqallar qataridin orun alidu.
Hennar mann er kjend i portarne, der han sit til tings med dei fremste i landet.
24 U nepis kanaptin kiyim-kéchek tikip uni satidu; Belwaghlarni tikip sodigerlerni teminleydu.
Linskjortor gjer ho og sel, og belte gjev ho til kramkaren.
25 Kiyimi küch-qudret we izzet-hörmettur; U kélechekke ümid bilen külüp qaraydu.
Kraft og vyrdnad er klædnaden hennar, og ho lær åt dagen som kjem.
26 Aghzini achsila, dana söz qilidu, Tilida méhribane nesihetler bar.
Ho let upp munnen med visdom, mild upplæring ho gjev med si tunga.
27 Ailisidiki ishlardin daim xewer alidu, Bikargha nan yémeydu.
Koss det gjeng i huset agtar ho på, og ei et ho brød i letingskap.
28 Perzentliri ornidin turup uninggha bext-beriket tileydu; Érimu mubareklep uni maxtap: —
Fram stig hennar søner og prisar ho sæl, og mannen syng henne lov:
29 «Pezilet bilen yashighan ayallar köptur, Biraq sen ularning hemmisidinmu éship chüshisen» — deydu.
«Mange kvende stod høgt i dugleik, men du gjeng yver deim alle.»
30 Güzellik séhri aldamchidur, Hösn-jamalmu peqet bir köpük, xalas, Peqet Perwerdigardin qorqidighan ayalla maxtilidu!
Vænleik er fals og fagerskap fåfengd; ei kona som ottast Herren, skal prisast.
31 U öz méhnitining méwiliridin behrimen bolsun! Ejirliri uni derwazilarda hörmet-shöhretke érishtürsun!
Lat ho få det ho vann med henderne sine, og pris i portarne av sine verk.
