Pend-nesihetler 31
1 Töwendikiler, padishah Lemuelge uning anisi arqiliq wehiy bilen kelgen sözlerdur; anisi bu sözlerni uninggha ögetken:
Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
2 I oghlum, i méning amriqim, qesemler bilen tiligen arzuluqum, men sanga néme dey?
Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
3 Küch-quwwitingni ayal-xotunlar teripige serp qilmighin; Yaki padishahlarnimu weyran qilidighan ishlargha bérilgüchi bolma!
Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
4 I Lemuel, sharab ichish padishahlargha layiq emes, Emirlergimu haraqqa xumar bolush yarashmas.
Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
5 Bolmisa ular sharab ichip, [muqeddes] belgilimilerni untup, Bozek bendilerning heqqini astin-üstün qiliwétishi mumkin.
forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
6 Küchlük haraq ölgüsi kelgenlerge, hesretke chömgenlerge bérilsun!
Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
7 Ular sharabni ichip, miskinlikini untup, Qaytidin derd-elimini ésige keltürmisun!
La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
8 Özliri üchün gep qilalmaydighanlargha aghzingni achqin, Halak bolay dégenlerning dewaside gep qil.
Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
9 Süküt qilma, ular üchün lilla höküm qil, Ézilgenlerning we miskinlerning derdige derman bol.
Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
10 Peziletlik ayalni kim tapalaydu? Uning qimmiti leel-yaqutlardinmu zor éship chüshidu.
En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
11 Érining köngli uninggha tayinip xatirjem turidu, U bolghachqa érining alghan oljisi kem emestur!
Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
12 U ömür boyi érige wapadar bolup yaxshiliq qilidu, Uni ziyan’gha uchratmaydu.
Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
13 U qoy yungi we kendir tépip, Öz qoli bilen jan dep ejir qilidu.
Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
14 U soda kémilirige oxshash, [Ailini béqishtiki] ozuq-tülüklerni yiraq jaylardin toshuydu.
Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
15 Tang yorumasta u ornidin turidu, Ailisidikilerge yémeklik teyyarlaydu, Xizmetkar-dédeklerge nésiwisini teqsim qilidu.
Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
16 U bir parche étizni özi körüp alidu; Qoli bilen yighqan daramettin u bir üzümzar bina qilidu.
Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
17 [Ishqa qarap] u bélini küch bilen baghlar, Bileklirini küchlendürer;
Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
18 Öz ishining paydiliqliqigha közi yéter, Kéchiche chirighini öchürmey ish qilar.
Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
19 U qolliri bilen chaqni chörer, Barmaqliri yip urchuqini tutar.
Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
20 Ajizlargha yardem qolini uzitar; Hajetmenlerge qollirini sozar.
Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
21 Qar yaghqanda u ailisi toghruluq endishe qilmaydu, Öyidikilerning hemmisige qizil kiyimler kiydürülgen.
Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
22 Kariwat yapquchlirini özi toquydu; Özining kiyim-kéchekliri kanap we sösün rexttindur.
Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
23 Érining sheher derwazilirida abruyi bar; Shu yerde u yurttiki aqsaqallar qataridin orun alidu.
Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
24 U nepis kanaptin kiyim-kéchek tikip uni satidu; Belwaghlarni tikip sodigerlerni teminleydu.
Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
25 Kiyimi küch-qudret we izzet-hörmettur; U kélechekke ümid bilen külüp qaraydu.
Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
26 Aghzini achsila, dana söz qilidu, Tilida méhribane nesihetler bar.
Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
27 Ailisidiki ishlardin daim xewer alidu, Bikargha nan yémeydu.
Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
28 Perzentliri ornidin turup uninggha bext-beriket tileydu; Érimu mubareklep uni maxtap: —
Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
29 «Pezilet bilen yashighan ayallar köptur, Biraq sen ularning hemmisidinmu éship chüshisen» — deydu.
Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
30 Güzellik séhri aldamchidur, Hösn-jamalmu peqet bir köpük, xalas, Peqet Perwerdigardin qorqidighan ayalla maxtilidu!
Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31 U öz méhnitining méwiliridin behrimen bolsun! Ejirliri uni derwazilarda hörmet-shöhretke érishtürsun!
Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
