Pend-nesihetler 23
1 Katta erbab bilen hemdastixan bolsang, Aldingdiki kim ikenlikini obdan oylan.
Når du sitter til bords med en fyrste, da skal du nøie akte på hvem du har for dig,
2 Ishtiying yaman bolsa, Gélinggha pichaq tenglep turghandek özüngni tart.
og sette en kniv på din strupe, hvis du er grådig.
3 Uning nazunémetlirini tama qilma, Ular adem aldaydighan tamaqlardur.
Vær ikke lysten efter hans fine retter, for det er mat som kan svike!
4 Bay bolimen dep özüngni upratma; Özüngning zéhningni bu ishqa qaratma.
Gjør dig ikke møie for å bli rik, la sådan klokskap fare!
5 [Bayliqlargha] köz tikishing bilenla, ular yoq bolidu; Pul-mal derweqe özige qanat yasap, Xuddi bürküttek asman’gha uchup kéter.
Når du vender dine øine mot rikdommen, så er den borte. For den gjør sig visselig vinger, lik en ørn som flyver mot himmelen.
6 Ach közning nénini yéme, Uning ésil nazunémetlirini tama qilma;
Et ikke den misunneliges brød, og vær ikke lysten efter hans fine mat!
7 Chünki uning köngli qandaq bolghandek, özimu shundaq. U aghzida: — Qéni, alsila, ichsile! — désimu, Biraq könglide séni oylighini yoq.
For som han tenker i sin sjel, så er han; et og drikk, sier han til dig, men hans hjerte er ikke med dig.
8 Yégen bir yutum taamnimu qusuwétisen, Uninggha qilghan chirayliq sözliringmu bikargha ketken bolidu.
Den matbit som du har ett, den vil du spy ut, og du har spilt dine vakre ord.
9 Exmeqqe yol körsitip salma, Chünki u eqil sözliringni közge ilmas.
Tal ikke for dårens ører, for han forakter dine forstandige ord!
10 Qedimde békitken yerning pasil tashlirini yötkime, Yétimlarning étizlirighimu ayagh basma;
Flytt ikke det gamle grenseskjell, og kom ikke inn på farløses marker!
11 Chünki ularning Hemjemet-Qutquzghuchisi intayin küchlüktur; U Özi ular üchün üstüngdin dewa qilar.
For deres løser er sterk, han skal føre deres sak mot dig.
12 Nesihetke köngül qoy, Ilim-bilimlerge qulaq sal.
Bøi ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!
13 Balanggha terbiye bérishtin érinme; Eger tayaq bilen ursang, u ölüp ketmeydu;
La ikke den unge være uten tukt! Når du slår ham med riset, skal han ikke dø.
Du slår ham med riset, men du frelser hans sjel fra dødsriket. (Sheol h7585)
15 I oghlum, dana bolsang, Méning qelbim qanche xush bolar idi!
Min sønn! Er ditt hjerte vist, så skal også mitt hjerte glede sig,
16 Aghzingda orunluq sözler bolsa, ich-ichimdin shadlinimen.
og jeg skal juble i mitt indre når dine leber taler det som rett er.
17 Gunah sadir qilghuchilargha reshk qilma, Herdaim Perwerdigardin eyminishte turghin;
La ikke ditt hjerte være nidkjært mot syndere, men alltid nidkjært for Herrens frykt!
18 Shundaq qilghiningda jezmen köridighan yaxshi kününg bolidu, Arzu-ümiding bikargha ketmes.
Sannelig, det er en fremtid for dig, og ditt håp skal ikke bli til intet.
19 I oghlum, sözümge qulaq sélip dana bol, Qelbingni [Xudaning] yoligha bashlighin.
Hør, min sønn, og bli vis og la ditt hjerte gå bent frem på veien!
20 Meyxorlargha arilashma, Nepsi yaman göshxorlar bilen bardi-keldi qilma;
Vær ikke blandt vindrikkere, blandt dem som fråtser i kjøtt!
21 Chünki haraqkesh bilen nepsi yaman axirida yoqsulluqta qalar, Gheplet uyqusigha patqanlargha jende kiyimni kiygüzer.
For drankeren og fråtseren blir fattig, og søvn klær mannen i filler.
22 Séni tapqan atangning sözini angla, Anang qérighanda uninggha hörmetsizlik qilma.
Hør på din far, som gav dig livet, og forakt ikke din mor når hun er blitt gammel!
23 Heqiqetni sétiwal, Uni hergiz sétiwetme. Danaliq, terbiye we yorutulushnimu al.
Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand!
24 Heqqaniy balining atisi chong xushalliq tapar; Dana oghulni tapqan atisi uningdin xursen bolar.
Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede sig over ham.
25 Ata-anangni söyündürüp, Séni tughqan anangni xush qil.
La din far og din mor glede sig, og la henne som fødte dig, juble!
26 I oghlum, qelbingni manga tapshur; Közliringmu hayatliq yollirimgha tikilsun!
Min sønn! Gi mig ditt hjerte, og la dine øine ha lyst til mine veier!
27 Chünki pahishe ayal chongqur oridur, Buzuq yat ayal tar zindandur;
For skjøgen er en dyp grav, og den fremmede kvinne en trang brønn;
28 Ular qaraqchidek möküwélip, Insaniyet arisidiki wapasizlarni köpeyter.
ja, hun ligger på lur som en røver, og hun øker tallet på de troløse blandt menneskene.
29 Kimde azab bar? Kimde derd-elem? Kim jédel ichide qalar? Kim nale-peryad kötürer? Kim sewebsiz yarilinar? Kimning közi qizirip kéter?
Hvem roper: Akk? Hvem roper: Ve? Hvem har trette? Hvem har klage? Hvem har sår for ingen ting? Hvem har røde øine?
30 Del sharab üstide uzun olturghan, Ebjesh sharabtin tétishqa aldirighan meyxorlar!
De som sitter lenge oppe ved vinen, de som kommer for å prøve den krydrede drikk.
31 Sharabning ajayib qizilliqigha, uning jamdiki julaliqigha, Kishining gélidin shundaq siliq ötkenlikige meptun bolup qalma!
Se ikke til vinen, hvor rød den er, hvorledes den perler i begeret, hvor lett den går ned!
32 Axirida u zeherlik yilandek chéqiwalidu, Oq yilandek neshtirini sanjiydu.
Til sist biter den som en slange og hugger som en huggorm;
33 Köz aldingda ghelite menziriler körünidu, Aghzingdin qalaymiqan sözler chiqidu.
dine øine vil se efter fremmede kvinner, og ditt hjerte tale forvendte ting,
34 Xuddi déngiz-okyanlarda leylep qalghandek, Yelkenlik kémining moma yaghichi üstide yatqandek bolisen.
og du blir lik en som sover midt ute på havet, lik en som sover i toppen av en mast.
35 Sen choqum: — Birsi méni urdi, lékin men yarilanmidim! Birsi méni tayaq bilen urdi, biraq aghriqini sezmidim!» — deysen. Biraq sen yene: «Hoshumgha kelsemla, men yenila sharabni izdeymen! — deysen.
Du vil si: De banket mig, det gjorde ikke ondt; de støtte mig, jeg kjente det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil se å få tak i enda mere.
