< Pend-nesihetler 22 >
1 Yaxshi nam zor bayliqqa ige bolushtin ewzel; Qedir-qimmet altun-kümüshtin üstündur.
Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.
2 Gaday bilen bay bir zéminda yashar; Her ikkisini yaratqan Perwerdigardur.
Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.
3 Zérek kishi bala-qazani aldin körüp qachar; Saddilar aldigha bérip ziyan tartar.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.
4 Özini töwen tutup, Perwerdigardin eyminishning berikiti — bayashatliq, izzet-hörmet we hayattur.
Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.
5 Hiyligerlerning yolida tikenler, tuzaqlar yatar; Öz yoligha hézi bolghan kishi ulardin yiraq bolar.
Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.
6 Baligha kichikide mijezige qarap durus terbiye berseng, Chong bolghanda u shu yoldin chiqmas.
Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.
7 Baylar miskinlerni bashqurur; Qerzdar qerz igisining qulidur.
Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.
8 Naheqliq uruqini chachqanning alidighan hosuli balayi’apettur; Uning ghezep-heywisi chüsher.
Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.
9 Séxiy adem beriket tapar; Chünki u miskinlerge öz nénidin bölüp bergüchidur.
Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.
10 Hakawurni qoghliwetseng, jédel-majira bésilar; Kélishmeslikler we shermendichilikler tüger.
Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.
11 Pak niyetni qedirleydighan kishining sözliri güzeldur; Shunga padishah uning bilen dost bolar.
Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.
12 Perwerdigarning közi ilim-heqiqetni saqlar; U iplaslarning sözlirini échip tashlap bikar qilar.
Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.
13 Hurun adem: «Tashqirida bir shir turidu, Kochigha chiqsam öltürülimen!» — deydu.
Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.
14 Zinaxor ayalning aghzi chongqur bir oridur; Perwerdigar narazi bolghan kishi uninggha chüshüp kéter.
Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.
15 Nadanliq sebiy balilarning qelbige baghlaghliqtur; Biraq terbiye tayiqi buni uningdin yiraq qilar.
Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.
16 Miskinlerni ézish bilen bay bolghan, We baylargha sowghat sunidighan kishi, Axiri peqet yoqsulluqta qalar.
Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.
17 Qulaq sal, sanga aqilanilerning sözlirini ögitey; Köngül qoyup bilimimni ögen’gin.
Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!
18 Ularni qelbingde ching tutsang, Ular sanga shérin bolar, Lewliringde sep bolup teyyar turidu.
For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber.
19 Chin qelbing bilen Perwerdigargha tayinishing üchün, Bügün [bu hékmetlik sözlerni] bashqa birsige emes, Belki sanga yetküzdum.
Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig.
20 Uningdin mana ottuzni yazdim, Buning ichide nesihetler hem bilim bar.
Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap
21 Bular bilen heqiqetning sözlirining derweqe heqiqet ikenlikini bileleysen, We shundaq qilip séni ewetküchilerge heqiqetning sözliri bilen jawab qayturalaysen.
for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?
22 Yoqsuldin bulap alma, u kembeghel tursa, Ajiz möminlerni soraq ornida bozek qilma.
Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten!
23 Chünki Perwerdigar ularning dewasini kötürer, Ulardin bulap alghanlardin bulap alar.
For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem.
24 Mijezi ittik adem bilen dost bolma, Qehrlik adem bilen arilashma,
Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,
25 Bolmisa, uning yaman yolini öginip qélip, qiltaqqa chüshisen.
forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!
26 Bashqilargha [képil bolup] qol bergüchilerdin bolma, Qerzlerni töleshke kapalet bergüchilerdin bolma;
Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!
27 Séning qayturalighudek nerseng bolghan bolsa, Ular orun-körpiliringni bikardin-bikar astingdin élip ketmigen bolatti!
Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?
28 Ata-bowiliring pasilni belgilep bergen kona chégra tashlirini yötkime.
Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt!
29 Ishni estayidil we chaqqan béjiridighan kishini körgenmiding? U pes ademlerning xizmitide bolmas; Padishahlarning aldida turar.
Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.