Pend-nesihetler 14
1 Herbir dana ayal öz ailisini awat qilar; Exmeq ayal ailisini öz qoli bilen weyran qilar.
Kvinnevisdom byggjer huset sitt, men dårskap riv det ned med henderne.
2 Durusluq yolida mangidighan kishi Perwerdigardin qorqar; Qingghir yolda mangghan kishi [Xudani] közge ilmas.
Den som ottast Herren, fer ærleg fram, men krokvegar gjeng den som vanvyrder honom.
3 Exmeqning tekebbur aghzi özige tayaq bolar; Aqilanining lewliri özini qoghdar.
I narrens munn er ovmods ris, men dei vise hev lipporne sine til vern.
4 Ulagh bolmisa, éghil pak-pakiz turar; Biraq öküzning küchi bolghandila [sanggha] ashliq tolar.
Utan uksar er krubba tom, men når stuten er sterk, vert innkoma stor.
5 Ishenchlik guwahchi yalghan éytmas; Saxta guwahchi yalghan gepni nepestek tinar.
Ikkje lyg eit ærlegt vitne, men det falske vitne andar lygn.
6 Hakawurlar danaliq izdep tapalmas; Biraq yorutulghan ademge bilim élish asan’gha chüsher.
Spottaren søkjer visdom, men fåfengt, men lett finn den skynsame kunnskap.
7 Birawning aghzida bilim yoqluqini bilip yetkende, Uningdin özüngni néri tart.
Gakk burt frå ein dåre, ei fekk du der merka lippor med kunnskap.
8 Eqil-parasetlik kishining danaliqi öz yolini oylinishtidur; Exmeqlerning eqilsizliki bolsa özlirining aldinishidur.
Klok manns visdom er: han skynar vegen sin, men dåre-narreskapen er: dei svik seg sjølv.
9 Exmeqler bolsa «itaetsizlik qurbanliqi»ni közge ilmaydu, Heqqaniylar arisida bolsa iltipat tépilar.
Dårar fær spott av sitt eige skuldoffer, men millom ærlege folk er godhug.
10 Köngüldiki derdni peqet özila kötüreler; Köngüldiki xushluqqimu bashqilar shérik bolalmas.
Hjarta kjenner si eigi sorg, og gleda legg ingen framand seg uppi.
11 Yamanning öyi örülüp chüsher; Heqqaniy ademning chédiri güllinip kéter.
Gudlause folk fær sitt hus lagt i øyde, men ærlege folk ser tjeldet sitt bløma.
12 Adem balisigha toghridek körünidighan bir yol bar, Lékin aqiwiti halaketke baridighan yollardur.
Mang ein veg tykkjer folk er rett, men enden på honom er vegar til dauden.
13 Oyun-külke bolsa qelbtiki ghem-qayghuni yapar, Xushalliq ötüp ketkende, ghem-qayghu yenila qalar.
Jamvel midt i låtten kjenner hjarta vondt, og enden på gleda er sorg.
14 Toghra yoldin burulup yan’ghan adem haman öz yolidin toyar; Yaxshi adem öz ishidin qanaetliner.
Av åtferdi si skal den fråfalne mettast, og ein god mann held seg burte frå han.
15 Saddilar hemme gepke ishinip kéter; Lékin pem-parasetlik kishi herbir qedemni awaylap basar.
Den einfalde trur kvart ordet, men den kloke agtar på sine stig.
16 Dana adem éhtiyatchan bolup awarichiliktin néri kéter; Exmeq hakawurluq qilip, özige ishinip aldigha mangar.
Den vise ottast og held seg frå vondt, men dåren er brålyndt og trygg.
17 Térikkek exmeqliq qilar; Neyrengwaz adem nepretke uchrar.
Bråsinna mann gjer narreverk, og meinsløg mann vert hata.
18 Saddilar exmeqliqqa warisliq qilar; Pem-parasetlikler bilimni öz taji qilar.
Einfalde erver dårskap, men dei kloke fær kunnskap til krans.
19 Yamanlar yaxshilarning aldida igiler; Qebihler heqqaniyning derwaziliri aldida [bash urar].
Vonde skal bøygja seg for dei gode, og gudlause ved portarne til den rettferdige.
20 Namrat kishi hetta öz yéqinighimu yaman körüner. Bayning dosti bolsa köptur.
Ein fatig vert hata av venen sin jamvel, men ein rik vert elska av mange.
21 Yéqinini pes körgen gunahkardur; Lékin miskinlerge rehim qilghan beriket tapar.
Vanvyrder du næsten din, syndar du, men sæl den som ynkast yver armingar.
22 Yamanliq oylighanlar yoldin adashqanlardin emesmu? Biraq yaxshiliq oylighanlar rehim-shepqet, heqiqet-sadiqliqqa muyesser bolar.
Skal ikkje dei fara vilt som finn på vondt, og miskunn og truskap timast deim som finn på godt?
23 Hemme méhnettin payda chiqar; Biraq quruq paranglar ademni mohtajliqta qaldurar.
Alt stræv fører vinning med seg, men tome ord gjev berre tap.
24 Aqilaniler üchün bayliqlar bir tajdur; Exmeqlerning nadanliqidin peqet yene shu nadanliqla chiqar.
Rikdomen er for dei vise ei krans, men narreskapen hjå dårar er narreskap.
25 Heqqaniy guwahliq bergüchi kishilerning hayatini qutquzar; Yalghan-yawidaq sözleydighan [guwahchi] yalghan gepni nepestek tinar.
Eit sanningsvitne bergar liv, men den som andar lygn, er full av svik.
26 Perwerdigardin qorqidighanning küchlük yölenchüki bar, Uning balilirimu himayige ige bolar.
Den som ottast Herren, hev ei borg so fast, og for hans born det finnast skal ei livd.
27 Perwerdigardin qorqush hayatning buliqidur; U kishini ejellik tuzaqlardin qutquzar.
Otte for Herren er livsens kjelda, so ein slepp undan daudesnaror.
28 Padishahning shan-sheripi puqrasining köplikidindur; Puqrasining kemliki emirning halakitidur.
Mykje folk er konungs prydnad, men folkemink er hovdings fall.
29 Éghir-bésiq kishi intayin aqil kishidur; Chéchilghaq exmeqliqni ulughlar.
Langmodig mann hev mykje vit, men bråhuga mann syner narreskap.
30 Xatirjem köngül tenning saqliqidur; Hesret chékish bolsa söngeklerni chiritar.
Spaklyndt hjarta er likamens liv, men ilska er ròt i beini.
31 Miskinni bozek qilghuchi — Perwerdigargha haqaret qilghuchidur; Hajetmenlerge shapaet qilish Uni hörmetligenliktur.
Trykkjer du armingen, spottar du skaparen hans, men du ærar skaparen når du er mild mot fatigmann.
32 Yaman öz yamanliqi ichide yiqitilar; Heqqaniy adem hetta sekratta yatqandimu xatirjem bolar.
I ulukka si lyt den gudlause stupa, men den rettferdige hev trygd når han skal døy.
33 Yorutulghan kishining könglide danaliq yatar; Biraq exmeqning könglidikisi ashkara bolmay qalmas.
I hjarta på den vituge held visdomen seg still, men hjå dårar ter han seg fram.
34 Heqqaniyet herqaysi elni yuqiri kötürer; Gunah herqandaq milletni nomusqa qaldurar.
Rettferd upphøgjer eit folk, men syndi er skam for folki.
35 Padishahning iltipati eqilliq xizmetkarning béshigha chüsher; Biraq uning ghezipi nomusta qaldurghuchi uyatsiz xizmetkarining béshigha chüsher.
Kongen likar godt den kloke tenar, men harmast på den som skjemmer seg ut.
