Pend-nesihetler 14
1 Herbir dana ayal öz ailisini awat qilar; Exmeq ayal ailisini öz qoli bilen weyran qilar.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 Durusluq yolida mangidighan kishi Perwerdigardin qorqar; Qingghir yolda mangghan kishi [Xudani] közge ilmas.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 Exmeqning tekebbur aghzi özige tayaq bolar; Aqilanining lewliri özini qoghdar.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Ulagh bolmisa, éghil pak-pakiz turar; Biraq öküzning küchi bolghandila [sanggha] ashliq tolar.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 Ishenchlik guwahchi yalghan éytmas; Saxta guwahchi yalghan gepni nepestek tinar.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 Hakawurlar danaliq izdep tapalmas; Biraq yorutulghan ademge bilim élish asan’gha chüsher.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Birawning aghzida bilim yoqluqini bilip yetkende, Uningdin özüngni néri tart.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 Eqil-parasetlik kishining danaliqi öz yolini oylinishtidur; Exmeqlerning eqilsizliki bolsa özlirining aldinishidur.
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 Exmeqler bolsa «itaetsizlik qurbanliqi»ni közge ilmaydu, Heqqaniylar arisida bolsa iltipat tépilar.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 Köngüldiki derdni peqet özila kötüreler; Köngüldiki xushluqqimu bashqilar shérik bolalmas.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 Yamanning öyi örülüp chüsher; Heqqaniy ademning chédiri güllinip kéter.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 Adem balisigha toghridek körünidighan bir yol bar, Lékin aqiwiti halaketke baridighan yollardur.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Oyun-külke bolsa qelbtiki ghem-qayghuni yapar, Xushalliq ötüp ketkende, ghem-qayghu yenila qalar.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 Toghra yoldin burulup yan’ghan adem haman öz yolidin toyar; Yaxshi adem öz ishidin qanaetliner.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 Saddilar hemme gepke ishinip kéter; Lékin pem-parasetlik kishi herbir qedemni awaylap basar.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 Dana adem éhtiyatchan bolup awarichiliktin néri kéter; Exmeq hakawurluq qilip, özige ishinip aldigha mangar.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 Térikkek exmeqliq qilar; Neyrengwaz adem nepretke uchrar.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 Saddilar exmeqliqqa warisliq qilar; Pem-parasetlikler bilimni öz taji qilar.
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 Yamanlar yaxshilarning aldida igiler; Qebihler heqqaniyning derwaziliri aldida [bash urar].
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 Namrat kishi hetta öz yéqinighimu yaman körüner. Bayning dosti bolsa köptur.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 Yéqinini pes körgen gunahkardur; Lékin miskinlerge rehim qilghan beriket tapar.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 Yamanliq oylighanlar yoldin adashqanlardin emesmu? Biraq yaxshiliq oylighanlar rehim-shepqet, heqiqet-sadiqliqqa muyesser bolar.
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 Hemme méhnettin payda chiqar; Biraq quruq paranglar ademni mohtajliqta qaldurar.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 Aqilaniler üchün bayliqlar bir tajdur; Exmeqlerning nadanliqidin peqet yene shu nadanliqla chiqar.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 Heqqaniy guwahliq bergüchi kishilerning hayatini qutquzar; Yalghan-yawidaq sözleydighan [guwahchi] yalghan gepni nepestek tinar.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 Perwerdigardin qorqidighanning küchlük yölenchüki bar, Uning balilirimu himayige ige bolar.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 Perwerdigardin qorqush hayatning buliqidur; U kishini ejellik tuzaqlardin qutquzar.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 Padishahning shan-sheripi puqrasining köplikidindur; Puqrasining kemliki emirning halakitidur.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 Éghir-bésiq kishi intayin aqil kishidur; Chéchilghaq exmeqliqni ulughlar.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 Xatirjem köngül tenning saqliqidur; Hesret chékish bolsa söngeklerni chiritar.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 Miskinni bozek qilghuchi — Perwerdigargha haqaret qilghuchidur; Hajetmenlerge shapaet qilish Uni hörmetligenliktur.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 Yaman öz yamanliqi ichide yiqitilar; Heqqaniy adem hetta sekratta yatqandimu xatirjem bolar.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 Yorutulghan kishining könglide danaliq yatar; Biraq exmeqning könglidikisi ashkara bolmay qalmas.
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
34 Heqqaniyet herqaysi elni yuqiri kötürer; Gunah herqandaq milletni nomusqa qaldurar.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 Padishahning iltipati eqilliq xizmetkarning béshigha chüsher; Biraq uning ghezipi nomusta qaldurghuchi uyatsiz xizmetkarining béshigha chüsher.
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
