Pend-nesihetler 13
1 Dana oghul atisining terbiyisige köngül qoyar; Mesxire qilghuchi tenbihke qulaq salmas.
En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.
2 Adem durus éghizining méwisidin huzurlinar; Tuzkorlar zorawanliqqa hewes qilip zorawanliqqa uchrar.
Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.
3 Sözde éhtiyatchan kishi jénini saqlap qalar; Aghzi ittik halaketke uchrar.
Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.
4 Hurunning arzu-tiliki bar, lékin érishelmes; Lékin tirishchan etliner.
Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.
5 Heqqaniy adem yalghanchiliqtin yirginer; Qebih bolsa sésip, shermende bolar.
Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.
6 Yoli durusni heqqaniyet qoghdar; Lékin gunahkarni rezillik yiqitar.
Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.
7 Beziler özini bay körsetkini bilen emeliyette quruq sölettur; Beziler özini yoqsul körsetkini bilen zor bayliqliri bardur.
Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.
8 Öz bayliqi görüge tutulghan bayning jénigha ara turar; Biraq yoqsullar héch wehimini anglimas.
En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.
9 Heqqaniy ademning nuri shadlinip parlar; Biraq yaman ademning chirighi öchürüler.
De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.
10 Kibirliktin peqet jédel-majirala chiqar; Danaliq bolsa nesihetni anglighanlar bilen billidur.
Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.
11 Ishlimey tapqan haram bayliq beriketsizdur; Ter töküp halal tapqan gülliner.
Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.
12 Telmürginige kütüp érishelmeslik köngülni sunuq qilar, Lékin teshnaliqta érishkini «hayatliq derixi»dur.
Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.
13 [Xudaning] kalam-sözige pisent qilmighan adem gunahning tölimige qerzdar bolar; Lékin permanni qedirligen adem yaxshiliq körer.
Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.
14 Aqilanining telimi hayatliq bergüchi bulaqtur, U séni ölüm tuzaqliridin qutuldurar.
Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.
15 Aqilanilik ademni iltipatqa érishtürer; Biraq tuzkorlarning yoli egri-bügri, japaliq bolar.
Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.
16 Pem-parasetlik adem bilimi bilen ish körer; Hamaqet öz nadanliqini ashkarilar.
Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.
17 Rezil alaqichi bala-qazagha uchrar; Sadiq elchi bolsa derdke dermandur.
Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.
18 Terbiyeni ret qilghan adem namratliship uyatqa qalar; Emma tenbihni qobul qilghan hörmetke érisher.
Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.
19 Emelge ashqan arzu kishige shérin tuyular; Lékin exmeqler yamanliqni tashlashni yaman körer.
Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.
20 Aqilaniler bilen bille yürgen Dan. bolar; Biraq exmeqlerge hemrah bolghan nale-peryadta qalar.
Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.
21 Bala-qaza gunahkarlarning keynidin bésip mangar; Lékin heqqaniylar yaxshiliqning ejrini tapar.
Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.
22 Yaxshi adem perzentlirining perzentlirige miras qaldurar; Gunahkarlarning yighqan mal-dunyaliri heqqaniylar üchün toplinar.
Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.
23 Yoqsulning tashlanduq yéri mol hosul bérer, Lékin adaletsizliktin u weyran bolar.
De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.
24 Tayaqni ayighan kishi oghlini yaxshi körmes; Balini söygen kishi uni estayidil terbiyilep jazalar.
Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.
25 Heqqaniy adem köngli qanaet tapquche ozuq yer; Yamanning qorsiqi ach qalar.
Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.
