< Pend-nesihetler 12 >
1 Kimki terbiyini qedirlise, bilimnimu söygüchidur; Lékin tenbihke nepretlen’gen nadan-hamaqettur.
Den som elskar age, elskar kunnskap, men den som hatar refsing, han er fåvis.
2 Yaxshi niyetlik adem Perwerdigarning iltipatigha érisher; Emma Perwerdigar hiyle-mikirlik ademning gunahini békiter.
Den gode vinn seg hugnad hjå Herren, men den meinsløge fordømer han.
3 Ademler yamanliq qilip amanliq tapalmas; Lékin heqqaniylarning yiltizi tewrenmes.
Ingen mann vert stød av gudløysa, men roti åt rettferdige kann ingen rikka.
4 Peziletlik ayal érining tajidur; Emma uni uyatqa salghuchi xotun uning ustixinini chiriter.
Ei fagna kona er ein krans for mannen sin, eit skjemda ting er fæl som ròt i beini hans.
5 Heqqaniy ademning oy-pikri durus höküm chiqirar; Yamanlarning nesihetliri mekkarliqtur.
Tankar hjå rettferdige tenkjer er det som rett er, dei råder som ugudlege legg upp, er svik.
6 Yamanlarning sözliri qan tökidighan qiltaqtur; Lékin durusning sözi ademni qiltaqtin qutuldurar.
Ordi hjå ugudlege gjeng ut på luring etter blod, men ærlege vert berga ved sin munn.
7 Yamanlar aghdurulup, yoqilar; Lékin heqqaniylarning öyi mezmut turar.
Ugudlege vert kasta i koll, og so er det ute med deim, men rettferdige folks hus stend fast.
8 Adem öz zérikliki bilen maxtashqa sazawer bolar; Egri niyetlik kishi közge ilinmas.
Ein mann fær ros alt etter som vitet hans er, men den ranglyndte kjem i vanvyrdnad.
9 Péqir turup xizmetkari bar kishi, Özini chong tutup ach yürgen kishidin yaxshidur.
Betre småmann med ein tenar enn låst vera storkar og ikkje ha mat.
10 Heqqaniy adem öz ulighinimu asrar; Emma rezil ademning bolsa hetta rehimdilliqimu zalimliqtur.
Den rettferdige veit korleis buskapen har det, men hardt er hjarta hjå ugudlege folk.
11 Tiriship tériqchiliq qilghan déhqanning qorsiqi toq bolar; Emma xam xiyallargha bérilgen kishining eqli yoqtur.
Den som dyrkar si jord, fær mette av brød, den som fer etter fåfengde ting, er fåvis.
12 Yaman adem yamanliq qiltiqini közlep olturar; Emma heqqaniy ademning yiltizi méwe bérip turar.
Ein gudlaus hev hug til vonde folks garn, men roti åt rettferdige gjev frukt.
13 Yaman adem öz aghzining gunahidin tutular; Heqqaniy adem musheqqet-qiyinchiliqtin qutular.
Lippe-synd er snara vond, men den rettferdige slepp ut or trengsla.
14 Adem öz aghzining méwisidin qanaet tapar; Öz qoli bilen qilghanliridin uninggha yandurular.
Av sin munns frukt fær ein mann sin gode mette, og eit menneskje fær att det han hev gjort med sine hender.
15 Exmeq öz yolini toghra dep biler; Emma dewetke qulaq salghan kishi aqilanidur.
Uvitingen held sin eigen veg for den rette, men den vise høyrer på råd.
16 Exmeqning achchiqi kelse, tézla biliner; Zérek kishi haqaretke sewr qilar, setchilikni ashkarilimas.
Når uvitingen er vreid, vert det kjent same dagen, men den kloke løyner skjemsla.
17 Heqiqetni éytqan kishidin adalet biliner; Yalghan guwahliq qilghuchidin aldamchiliq biliner.
Den som andar ærlegskap, segjer det som rett er, men det falske vitnet talar svik.
18 Bezlilerning yéniklik bilen éytqan gépi ademge sanjilghan qilichqa oxshar; Biraq aqilanining tili derdke dermandur.
Mang ein fer med svall som sverdstyng; men tunga åt dei vise, ho er lækjedom.
19 Rastchil menggü turghuzulidu; Lewzi yalghan bolsa birdemliktur.
Sanningslippa held seg æveleg, men falske tunga berre i ein augneblink.
20 Yamanliqning koyida yürgüchining könglide hiyle saqlan’ghandur; Amanliqni dewet qilghuchilar xushalliqqa chömer.
Svik er i deira hjarta som smider vondt i hop, men dei som rå’r til fred, hev gleda.
21 Heqqaniy ademning béshigha héch külpet chüshmes; Qebihler balayi’qazagha chömüler.
Inkje vondt den rettferdige råkar, men gudlause fær ulukka i fullaste mål.
22 Yalghan sözleydighanning lewliri Perwerdigargha yirginchliktur; Lékin lewzide turghanlargha U apirin éytar.
Ei stygja for Herren er ljugarlippor, men han likar deim som fer fram med truskap.
23 Pemlik adem bilimini yoshurar; Biraq exmeq nadanliqini jakarlar.
Ein klok mann løynar kunnskap, men dåre-hjarta ropar ut vitløysa.
24 Tirishchan qol hoquq tutar; Hurun qol alwan’gha tutular.
Strævsam hand kjem upp til herrevelde, men leta fører til trældom.
25 Köngülning ghem-endishisi kishini mükcheyter; Lékin méhribane bir söz kishini rohlandurar.
Sorg i mannens hjarta bøygjer det ned, men eit godt ord gjev det gleda.
26 Heqqaniy kishi öz dosti bilen birge yol izder; Biraq yamanlarning yoli özlirini adashturar.
Den rettferdige rettleider næsten sin, men vegen åt gudlause fører deim vilt.
27 Hurun özi tutqan owni pishurup yéyelmes; Biraq etiwarliq bayliqlar tirishchan’gha mensuptur.
Letingen steikjer ikkje si veidn, men annsemd er rikdom so dyr for menneskja.
28 Heqqaniyliqning yolida hayat tépilar; Shu yolda ölüm körünmestur.
På rettferds stig er liv, og gonga på vegen gjeng ikkje til dauden.