Pend-nesihetler 12
1 Kimki terbiyini qedirlise, bilimnimu söygüchidur; Lékin tenbihke nepretlen’gen nadan-hamaqettur.
Den som elsker tukt, elsker kunnskap; men den som hater refselse, er dum.
2 Yaxshi niyetlik adem Perwerdigarning iltipatigha érisher; Emma Perwerdigar hiyle-mikirlik ademning gunahini békiter.
Den gode får nåde hos Herren, men den svikefulle mann fordømmer han.
3 Ademler yamanliq qilip amanliq tapalmas; Lékin heqqaniylarning yiltizi tewrenmes.
Ugudelighet hjelper intet menneske til å stå støtt, men de rettferdiges rot rokkes ikke.
4 Peziletlik ayal érining tajidur; Emma uni uyatqa salghuchi xotun uning ustixinini chiriter.
En god hustru er sin manns krone, men en dårlig er som råttenhet i hans ben.
5 Heqqaniy ademning oy-pikri durus höküm chiqirar; Yamanlarning nesihetliri mekkarliqtur.
De rettferdige tenker bare på det som rett er; de ugudeliges råd er svik.
6 Yamanlarning sözliri qan tökidighan qiltaqtur; Lékin durusning sözi ademni qiltaqtin qutuldurar.
De ugudelige taler alltid om å lure efter blod, men de opriktiges munn frelser dem.
7 Yamanlar aghdurulup, yoqilar; Lékin heqqaniylarning öyi mezmut turar.
De ugudelige kastes over ende, og så er de ikke mere; men de rettferdiges hus står fast.
8 Adem öz zérikliki bilen maxtashqa sazawer bolar; Egri niyetlik kishi közge ilinmas.
En mann roses alt efter som han har forstand, men den hvis hjerte er forvendt, blir til forakt.
9 Péqir turup xizmetkari bar kishi, Özini chong tutup ach yürgen kishidin yaxshidur.
Bedre er en småkårsmann som har en tjener, enn en som vil være storkar, men ikke har brød.
10 Heqqaniy adem öz ulighinimu asrar; Emma rezil ademning bolsa hetta rehimdilliqimu zalimliqtur.
Den rettferdige har omsorg for sin buskap, men den ugudeliges hjerte er hårdt.
11 Tiriship tériqchiliq qilghan déhqanning qorsiqi toq bolar; Emma xam xiyallargha bérilgen kishining eqli yoqtur.
Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager efter tomme ting, er uten forstand.
12 Yaman adem yamanliq qiltiqini közlep olturar; Emma heqqaniy ademning yiltizi méwe bérip turar.
Den ugudelige attrår det som er en snare for de onde; men de rettferdige gir Gud fast rot.
13 Yaman adem öz aghzining gunahidin tutular; Heqqaniy adem musheqqet-qiyinchiliqtin qutular.
I lebenes synd ligger en ond snare, men den rettferdige kommer ut av trengsel.
14 Adem öz aghzining méwisidin qanaet tapar; Öz qoli bilen qilghanliridin uninggha yandurular.
Av sin munns frukt mettes en mann med godt, og hvad et menneskes hender har gjort, det gjengjeldes ham.
15 Exmeq öz yolini toghra dep biler; Emma dewetke qulaq salghan kishi aqilanidur.
Dårens vei er rett i hans egne øine, men den som hører på råd, er vis.
16 Exmeqning achchiqi kelse, tézla biliner; Zérek kishi haqaretke sewr qilar, setchilikni ashkarilimas.
Dårens vrede blir kjent samme dag, men den som skjuler krenkelser, er klok.
17 Heqiqetni éytqan kishidin adalet biliner; Yalghan guwahliq qilghuchidin aldamchiliq biliner.
Den som er ærlig i sine ord, taler sannhet, men et falskt vidne taler svik.
18 Bezlilerning yéniklik bilen éytqan gépi ademge sanjilghan qilichqa oxshar; Biraq aqilanining tili derdke dermandur.
Mange taler tankeløse ord, som stikker likesom sverd; men de vises tunge er lægedom.
19 Rastchil menggü turghuzulidu; Lewzi yalghan bolsa birdemliktur.
Sannhets lebe blir fast for all tid, men falskhets tunge bare et øieblikk.
20 Yamanliqning koyida yürgüchining könglide hiyle saqlan’ghandur; Amanliqni dewet qilghuchilar xushalliqqa chömer.
Det er svik i deres hjerte som smir ondt; men de som råder til fred, får glede.
21 Heqqaniy ademning béshigha héch külpet chüshmes; Qebihler balayi’qazagha chömüler.
Det rammer ikke den rettferdige noget ondt, men de ugudelige får ulykke i fullt mål.
22 Yalghan sözleydighanning lewliri Perwerdigargha yirginchliktur; Lékin lewzide turghanlargha U apirin éytar.
Falske leber er en vederstyggelighet for Herren, men de som går frem med ærlighet, er ham til velbehag.
23 Pemlik adem bilimini yoshurar; Biraq exmeq nadanliqini jakarlar.
Et klokt menneske skjuler det han vet, men dårers hjerte roper ut sin dårskap.
24 Tirishchan qol hoquq tutar; Hurun qol alwan’gha tutular.
Den flittiges hånd kommer til å styre, men lathet blir træl.
25 Köngülning ghem-endishisi kishini mükcheyter; Lékin méhribane bir söz kishini rohlandurar.
Sorg i en manns hjerte trykker det ned, men et godt ord gleder det.
26 Heqqaniy kishi öz dosti bilen birge yol izder; Biraq yamanlarning yoli özlirini adashturar.
Den rettferdige veileder sin næste, men de ugudeliges vei fører dem vill.
27 Hurun özi tutqan owni pishurup yéyelmes; Biraq etiwarliq bayliqlar tirishchan’gha mensuptur.
Lathet steker ikke sin fangst, men flid er en kostelig skatt for et menneske.
28 Heqqaniyliqning yolida hayat tépilar; Shu yolda ölüm körünmestur.
På rettferds sti er liv, og en ryddet vei fører ikke til døden.
