Yeremiyaning yigha-zarliri 5
1 Béshimizgha chüshkenlerni ésingge keltürgeysen, i Perwerdigar; Qara, bizning reswachiliqta qalghinimizni neziringge alghaysen!
Kom i hug, Herre, kor det er med oss! Skoda etter og sjå, kor me er svivyrde!
2 Mirasimiz yatlargha, Öylirimiz yaqa yurtluqlargha tapshuruldi.
Vår arv er komen åt framande, våre hus åt utlendske menner.
3 Biz yétim-yésirler, atisizlar bolup qalduq; Anilirimizmu tul qaldi.
Farlause er me vortne, hev ikkje far. Møderne våre er som enkjor.
4 Ichidighan suni sétiwélishimiz kérek; Otunni peqet pulgha alghili bolidu.
Me lyt kjøpa det vatnet me drikk, vår ved lyt me betala.
5 Bizni qoghlighuchilar tap basturup kéliwatidu; Halsirap, héch aram tapalmaymiz.
Våre forfylgjarar hev me på halsen; me er trøytte, fær ikkje kvild.
6 Jan saqlighudek bir chishlem nanni dep, Misir hem Asuriyege qol bérip boysun’ghanmiz.
Til Egyptarland rette me hand, til Assyria, vilde mettast med brød.
7 Ata-bowilirimiz gunah sadir qilip dunyadin ketti; Biz bolsaq, ularning qebihlikining jazasini kötürüshke qalduq.
Våre feder synda, dei er burte, me lyt bera deira misgjerningar.
8 Üstimizdin höküm sürgüchiler qullardur; Bizni ularning qolidin azad qilghuchi yoqtur.
Trælar er våre herrar, og ingen riv oss ut or deira hand.
9 Dalada qilich tüpeylidin, Nénimizni tépishqa jénimizni tewekkul qilmaqtimiz.
Me søkjer vårt brød med livsens fåre for sverdet i øydemark.
10 Térimiz tonurdek qiziq, Achliq tüpeylidin qizitma bizni basmaqta.
Vår hud er glodheit som omnen, for svolten som gneg og brenn.
11 Zionda ayallar, Yehuda sheherliride pak qizlar ayagh asti qilindi.
Kvende hev i Sion dei skjemt, møyar i byarne i Juda.
12 Emirler qolidin dargha ésip qoyuldi; Aqsaqallarning hörmiti héch qilinmidi.
Hovdingar hengde dei med si hand, gamle viste dei ikkje vyrdnad.
13 Yash yigitler yarghunchaqta japa tartmaqta, Oghul balilirimiz otun yüklerni yüdüp deldengship mangmaqta.
Ungmenne laut bera kverni, og gutar seig ned med vedbyrdi på.
14 Aqsaqallar sheher derwazisida olturmas boldi; Yigitler neghme-nawadin qaldi.
Dei gamle sit ikkje lenger i porten, dei unge ikkje meir med sitt strengespel.
15 Shad-xuramliq könglimizdin ketti, Ussul oynishimiz matemge aylandi.
Det er slutt med vår hjartans gleda, vår dans er umsnudd til sorg.
16 Béshimizdin taj yiqildi; Halimizgha way! Chünki biz gunah sadir qilduq!
Kransen er fallen av vårt hovud; usæle me, at me hev synda!
17 Buning tüpeylidin yüreklirimiz mujuldi; Bular tüpeylidin közlirimiz qarangghulashti —
Difor er hjarta vårt sjukt, di so er augo våre dimme -
18 — Zion téghigha qarap közlirimiz qarangghulashti, Chünki u chölderep ketti, Chilböre uningda paylap yürmekte.
for Sions fjell som ligg audt, der renner no revar ikring.
19 Sen, i Perwerdigar, menggüge höküm sürisen; Texting dewrdin-dewrge dawamlishidu.
Du, Herre, sit æveleg konge, frå ætt til ætt stend din kongsstol.
20 Sen némishqa bizni daim untuysen? Némishqa shunche uzun’ghiche bizdin waz kéchisen?
Kvi vil du oss æveleg gløyma, ganga frå oss dagarne lange?
21 Bizni yéninggha qayturghaysen, i Perwerdigar! Shundaq bolghanda biz qaytalaymiz! Künlirimizni qedimkidek eslige keltürgeysen,
Vend oss, Herre, til deg, so kjem me; nya upp att våre dagar frå gamalt!
22 — Eger sen bizni mutleq chetke qaqmighan bolsang, Eger bizdin cheksiz ghezeplenmigen bolsang!
For du kann vel ikkje reint ha støytt oss burt, vera so ovleg harm på oss.
