Yeremiyaning yigha-zarliri 5
1 Béshimizgha chüshkenlerni ésingge keltürgeysen, i Perwerdigar; Qara, bizning reswachiliqta qalghinimizni neziringge alghaysen!
Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
2 Mirasimiz yatlargha, Öylirimiz yaqa yurtluqlargha tapshuruldi.
Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
3 Biz yétim-yésirler, atisizlar bolup qalduq; Anilirimizmu tul qaldi.
Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
4 Ichidighan suni sétiwélishimiz kérek; Otunni peqet pulgha alghili bolidu.
Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
5 Bizni qoghlighuchilar tap basturup kéliwatidu; Halsirap, héch aram tapalmaymiz.
Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
6 Jan saqlighudek bir chishlem nanni dep, Misir hem Asuriyege qol bérip boysun’ghanmiz.
Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
7 Ata-bowilirimiz gunah sadir qilip dunyadin ketti; Biz bolsaq, ularning qebihlikining jazasini kötürüshke qalduq.
Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
8 Üstimizdin höküm sürgüchiler qullardur; Bizni ularning qolidin azad qilghuchi yoqtur.
Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
9 Dalada qilich tüpeylidin, Nénimizni tépishqa jénimizni tewekkul qilmaqtimiz.
Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
10 Térimiz tonurdek qiziq, Achliq tüpeylidin qizitma bizni basmaqta.
Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
11 Zionda ayallar, Yehuda sheherliride pak qizlar ayagh asti qilindi.
Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
12 Emirler qolidin dargha ésip qoyuldi; Aqsaqallarning hörmiti héch qilinmidi.
Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
13 Yash yigitler yarghunchaqta japa tartmaqta, Oghul balilirimiz otun yüklerni yüdüp deldengship mangmaqta.
Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
14 Aqsaqallar sheher derwazisida olturmas boldi; Yigitler neghme-nawadin qaldi.
De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
15 Shad-xuramliq könglimizdin ketti, Ussul oynishimiz matemge aylandi.
Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
16 Béshimizdin taj yiqildi; Halimizgha way! Chünki biz gunah sadir qilduq!
Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
17 Buning tüpeylidin yüreklirimiz mujuldi; Bular tüpeylidin közlirimiz qarangghulashti —
Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
18 — Zion téghigha qarap közlirimiz qarangghulashti, Chünki u chölderep ketti, Chilböre uningda paylap yürmekte.
for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
19 Sen, i Perwerdigar, menggüge höküm sürisen; Texting dewrdin-dewrge dawamlishidu.
Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
20 Sen némishqa bizni daim untuysen? Némishqa shunche uzun’ghiche bizdin waz kéchisen?
Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
21 Bizni yéninggha qayturghaysen, i Perwerdigar! Shundaq bolghanda biz qaytalaymiz! Künlirimizni qedimkidek eslige keltürgeysen,
Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
22 — Eger sen bizni mutleq chetke qaqmighan bolsang, Eger bizdin cheksiz ghezeplenmigen bolsang!
For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
