Yeremiyaning yigha-zarliri 3
1 (Alef) Men uning ghezep tayiqini yep jebir-zulum körgen ademdurmen.
Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
2 Méni U heydiwetti, Nurgha emes, belki qarangghuluqqa mangdurdi;
Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
3 Berheq, U kün boyi qolini manga qayta-qayta hujum qildurdi;
Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
4 (Bet) Etlirimni we térilirimni qaqshal qiliwetti, Söngeklirimni sunduruwetti.
Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
5 U manga muhasire qurdi, Öt süyi we japa bilen méni qapsiwaldi.
Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
6 U méni ölgili uzun bolghanlardek qapqarangghu jaylarda turushqa mejbur qildi.
På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
7 (Gimel) U méni chiqalmaydighan qilip chitlap qorshiwaldi; Zenjirimni éghir qildi.
Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
8 Men warqirap nida qilsammu, U duayimni héch ishtimidi.
Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
9 U yollirimni jipsilashqan tash tam bilen tosuwaldi, Chighir yollirimni egri-toqay qiliwetti.
Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
10 (Dalet) U manga paylap yatqan éyiqtek, Pistirmida yatqan shirdektur.
En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
11 Méni yollirimdin burap tétma-titma qildi; Méni tügeshtürdi.
Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
12 U oqyasini kérip, Méni oqining qarisi qildi.
Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
13 (Xé) Oqdénidiki oqlarni böreklirimge sanjitquzdi.
Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
14 Men öz xelqimge reswa obyékti, Kün boyi ularning mesxire naxshisining nishani boldum.
Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
15 U manga zerdabni toyghuche yutquzup, Kekre süyini toyghuche ichküzdi.
Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
16 (Waw) U chishlirimni shéghil tashlar bilen chéqiwetti, Méni küllerde tügüldürdi;
Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
17 Jénim tinch-xatirjemliktin yiraqlashturuldi; Arambexshning néme ikenlikini untup kettim.
Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
18 Men: «Dermanim qalmidi, Perwerdigardin ümidim qalmidi» — dédim.
og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
19 (Zain) Méning xar qilin’ghanlirimni, sergedan bolghanlirimni, Emen we öt süyini [yep-ichkinimni] ésingge keltürgeysen!
Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
20 Jénim bularni herdaim eslewatidu, Yerge kirip ketküdek bolmaqta.
Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
21 Lékin shuni könglümge keltürüp esleymenki, Shuning bilen ümid qaytidin yanidu, —
Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
22 (Xet) Mana, Perwerdigarning özgermes méhribanliqliri! Shunga biz tügeshmiduq; Chünki Uning rehimdilliqlirining ayighi yoqtur;
Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
23 Ular her seherde yéngilinidu; Séning heqiqet-sadiqliqing tolimu moldur!
Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
24 Öz-özümge: «Perwerdigar méning nésiwemdur; Shunga men Uninggha ümid baghlaymen» — deymen.
Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
25 (Tet) Perwerdigar Özini kütkenlerge, Özini izdigen jan igisige méhribandur;
Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
26 Perwerdigarning nijatini kütüsh, Uni süküt ichide kütüsh yaxshidur.
Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
27 Ademning yash waqtida boyunturuqni kötürüshi yaxshidur.
Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
28 (Yod) U yégane bolup süküt qilip oltursun; Chünki Reb buni uninggha yüklidi.
at han sitter ene og tier, når han legger byrder på ham,
29 Yüzini topa-tupraqqa tegküzsun, — Éhtimal, ümid bolup qalar?
at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
30 Mengzini urghuchigha tutup bersun; Til-ahanetlerni toyghuche ishitsun!
at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
31 (Kaf) Chünki Reb ebedil-ebed insandin waz kechmeydu;
For Herren forkaster ikke til evig tid,
32 Azar bergen bolsimu, Özgermes méhribanliqlirining molluqi bilen ichini aghritidu;
men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
33 Chünki U insan balilirini xar qilishni yaki azablashni xalighan emestur.
for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
34 (Lamed) Yer yüzidiki barliq esirlerni ayagh astida yanjishqa,
Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
35 Hemmidin Aliy Bolghuchining aldida ademni öz heqqidin mehrum qilishqa,
bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
36 Insan’gha öz dewasida uwal qilishqa, — Reb bularning hemmisige guwahchi emesmu?
eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
37 (Mem) Reb uni buyrumighan bolsa, Kim déginini emelge ashuralisun?
Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
38 Külpetler bolsun, bext-saadet bolsun, hemmisi Hemmidin Aliy Bolghuchining aghzidin kelgen emesmu?
Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
39 Emdi tirik bir insan néme dep aghrinidu, Adem balisi gunahlirining jazasidin néme dep waysaydu?
Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
40 (Nun) Yollirimizni tekshürüp sinap bileyli, Perwerdigarning yénigha yene qaytayli;
La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
41 Qollirimizni könglimiz bilen bille ershtiki Tengrige kötüreyli!
La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
42 Biz itaetsizlik qilip sendin yüz öriduq; Sen kechürüm qilmiding.
Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
43 (Sameq) Sen özüngni ghezep bilen qaplap, bizni qoghliding; Sen öltürdüng, héch rehim qilmiding.
Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
44 Sen Özüngni bulut bilen qaplighansenki, Dua-tilawet uningdin héch ötelmes.
Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
45 Sen bizni xelqler arisida dashqal we nijaset qilding.
Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
46 (Pé) Barliq düshmenlirimiz bizge qarap aghzini yoghan échip [mazaq qildi];
De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
47 Üstimizge chüshti alaqzadilik we ora-tuzaq, Weyranchiliq hem halaket.
Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
48 Xelqimning qizi nabut bolghini üchün, Közümdin yashlar östeng bolup aqmaqta.
Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
49 (Ayin) Közüm yashlarni üzülmey töküwatidu, Ular héch toxtiyalmaydu,
Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
50 Taki Perwerdigar asmanlardin töwen’ge nezer sélip [halimizgha] qarighuche.
før Herrens øie ser ned fra himmelen.
51 Méning közüm Rohimgha azab yetküzmekte, Shehirimning barliq qizlirining Hali tüpeylidin.
Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
52 (Tsade) Manga sewebsiz düshmen bolghanlar, Méni qushtek hedep owlap keldi.
Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
53 Ular orida jénimni üzmekchi bolup, Üstümge tashni chöridi.
De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
54 Sular béshimdin téship aqti; Men: «Üzüp tashlandim!» — dédim.
Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
55 (Kof) Hangning tüwliridin namingni chaqirip nida qildim, i Perwerdigar;
Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
56 Sen awazimni angliding; Qutuldurushqa nidayimgha quliqingni yupuruwalmighin!
Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
57 Sanga nida qilghan künide manga yéqin kelding, «Qorqma» — déding.
Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
58 (Resh) I reb, jénimning dewasini özüng soriding; Sen manga hemjemet bolup hayatimni qutquzdung.
Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
59 I Perwerdigar, manga bolghan uwalliqni kördüngsen; Men üchün höküm chiqarghaysen;
Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
60 Sen ularning manga qilghan barliq öchmenliklirini, Barliq qestlirini kördungsen.
Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
61 (Shiyn) I Perwerdigar, ularning ahanetlirini, Méni barliq qestligenlirini anglidingsen,
Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
62 Manga qarshi turghanlarning shiwirlashlirini, Ularning kün boyi keynimdin kusur-kusur qilishqanlirini anglidingsen.
mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
63 Olturghanlirida, turghanlirida ulargha qarighaysen! Men ularning [mesxire] naxshisi boldum.
Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
64 (Taw) Ularning qolliri qilghanliri boyiche, i Perwerdigar, béshigha jaza yandurghaysen;
Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
65 Ularning köngüllirini kaj qilghaysen! Bu séning ulargha chüshidighan leniting bolidu!
Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
66 Ghezep bilen ularni qoghlighaysen, Ularni Perwerdigarning asmanliri astidin yoqatqaysen!
Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
