< Ayup 5 >

1 Qéni, iltija qilip baq, sanga jawab qilghuchi barmikin? Muqeddeslerning qaysisidin panah tileysen?
Rop berre du; kven svarar deg? Kva engel vil du beda til?
2 Chünki exmeqning achchiqi özini öltüridu, Qehri nadanning jénigha zamin bolidu.
Mismod slær fåvis mann i hel og brennhug den som lite veit.
3 Men öz közüm bilen exmeqning yiltiz tartqanliqini körgenmen; Lékin shu haman uning makanini «Lenetke uchraydu!» dep bildim,
Eg såg ein dåre festa rot, og brått eg laut hans bustad banna.
4 Uning baliliri amanliqtin yiraqtur; Ular sheher derwazisida sot qilin’ghanda basturuldi; Ulargha héchkim himayichi bolmaydu.
Hans søner hjelpelaus var, uhjelpte trakka ned i porten.
5 Uning hosulini achlar yep tügitidu; Ular hetta tiken arisida qalghanlirinimu élip tügitidu; Qiltaqchimu uning mal-mülüklirini yutuwélishqa teyyar turidu.
Hans avling åt dei svoltne upp, dei tok ho tråss i klungergjerde, og snara lurde på hans gods.
6 Chünki awarichilik ezeldin topidin ünüp chiqmaydu, Külpetmu yerdin ösüp chiqqanmu emes.
Men naudi ei frå dusti kjem; ulukka ei or jordi renn;
7 Biraq uchqun yuqirigha uchidighandek, Insan külpet tartishqa tughulghandur.
nei, mannen vert til møda fødd, som gneistarne lyt fljuga høgt.
8 Ornungda men bolsam, Tengrighila murajiet qilattim, Men ishimni Xudayimghila tapshuriwétettim.
Eg vilde venda meg til Gud og leggja saki fram for honom,
9 U hésabsiz karametlerni, San-sanaqsiz möjizilerni yaritidu.
som storverk gjer som ei me skynar, fleir’ underverk enn me kann telja,
10 U yerge yamghur teqdim qilidu; U dala üstige su ewetip béridu.
som sender regnet ned på jord og vatnet yver mark og eng,
11 U pes orunda turidighanlarning mertiwisini üstün qilidu; Matem tutqanlar amanliqqa kötürülidu.
som lyfter låg og liten upp og hjelper syrgjande til frelsa,
12 U hiyligerlerning niyetlirini bikar qiliwétidu, Netijide ular ishini püttürelmeydu.
som spiller planen for dei sløge, so deira hender inkje duger,
13 U mekkarlarni öz hiyligerlikidin tuzaqqa alidu; Egrilerning neyrengliri éqitip kétilidu.
som fangar vismann i hans vit, so listig råd forrenner seg.
14 Kündüzde ular qarangghuluqqa uchraydu; Chüshte tün kéchidek silashturup mangidu.
Um dagen støyter dei på myrker, trivlar ved middag som ved natt.
15 Biraq u miskinlerni mekkarlarning qilichi we aghzidin qutquzidu, Ularni küchlüklerning changgilidin qudretlik qoli bilen qutquzidu.
Frå sverd frelser han frelser fatigmann, frå deira munn, frå yvervald,
16 Shunga, ajizlar üchün ümid tughulidu, Qebihlik aghzini yumidu.
so vesalmann fær hava von, men vondskap lata munnen att.
17 Qara, Tengri ibret bergen adem bextliktur, Shunga, Hemmige Qadirning terbiyisige sel qarima jumu!
Men sæl den mann som Gud mun refsa; vanvyrd ei tukt frå Allvalds-Gud!
18 Chünki U ademni yarilanduridu, andin yarini tangidu; U sanjiydu, biraq Uning qolliri yene saqaytidu.
Han sårar, men bind og umkring; han slær men lækjer med si hand.
19 U séni alte qiyinchiliqtin qutquzidu; Hetta yette külpette héchqandaq yamanliq sanga tegmeydu.
Seks trengslor bergar han deg or, i sju skal inkje vondt deg nå.
20 Acharchiliqta U séning ülümingge, Urushta U sanga urulghan qilich zerbisige nijatkar bolidu.
I hunger fri’r han deg frå dauden, i krig du undan sverdet slepp;
21 Sen zeherlik tillarning zerbisidimu bashpanahliq ichige yoshurunisen, Weyranchiliq kelgende uningdin héch qorqmaydighan bolisen.
for tungesvipa er du berga, og trygg du er i tap og tjon;
22 Weyranchiliq we qehetchilik aldida külüpla qoyisen; Yer yüzidiki haywanlardinmu héch qorqmaysen.
du lær åt tjon og hungersnaud og ottast ikkje ville dyr;
23 Sen daladiki tashlar bilen ehdidash bolisen; Yawayi haywanlarmu sen bilen inaq ötidu.
du samband hev med stein på marki, og fred med villdyr uti heidi.
24 Sen chédiringning tinch-amanliqta bolidighanliqini bilip yétisen; Mal-mülküngni éditliseng, hemme némengning tel ikenlikini bayqaysen.
Du merkar at ditt tjeld hev fred, og inkje vantar i ditt hus.
25 Nesling köp bolidighanliqini, Perzentliringning ot-chöptek köp ikenlikini bilisen.
Du ser, ditt sæde tallrikt er, ditt avkom rikt som gras på eng.
26 Sen öz waqtidila yétilip yighilghan bir bagh bughdaydek, Peqet waqit-saiting piship yétilgendila yerlikingge kirisen.
I mannskraft til di grav du gjeng, lik korn, køyrt inn i rette tid.
27 Biz özimiz buni tekshürüp körgenmiz — ular heqiqeten shundaqtur. Shunga özüng anglap bil, bularni özüngge tetbiqlap oylap baq».
Det hev me granska; so det er; so høyr og merka deg det då!»

< Ayup 5 >