Ayup 4
1 Témanliq Élifaz jawaben mundaq dédi: —
Då tok Elifaz frå Teman til ords og sagde:
2 «Birsi sen bilen sözleshmekchi bolsa, éghir alamsen? Biraq kim aghzigha kelgen gepni yutuwatalaydu?
«Vert du vel tykkjen um eg talar? Men kven kann halda ordi inne?
3 Qara, sen köp ademlerge telim-terbiye bergen ademsen, Sen jansiz qollargha küch bergensen,
På rette veg du førde mange; dei trøytte hender styrkte du;
4 Sözliring deldengship aran mangidighanlarni righbetlendürgen, Tizliri pükülgenlerni yöligensen.
med ord du hjelpte deim som snåva, og gav dei veike knei kraft.
5 Biraq hazir nöwet sanga keldi, Shuningliq bilen halingdin ketting, Balayi’apet sanga tégishi bilen, Sen alaqzade bolup ketting.
Men når det gjeld deg sjølv, du klagar; når deg det råkar, ræddast du!
6 Ixlasmenliking tayanching bolup kelmigenmu? Yolliringdiki durusluq ümidingning asasi emesmidi?
Di von du på di gudstru bygde og sette lit til last-laust liv.
7 Ésingge al, kim bigunah turup weyran bolup baqqan? Duruslarning hayati nede üzülüp qalghan?
Tenk etter: Når vart skuldlaus tynt? Når gjekk rettvis mann til grunns?
8 Men körginimdek, gunah bilen yer aghdurup awarichilik térighanlar, Oxshashla hosul alidu.
Stødt fann eg: dei som urett pløgde, og sådde naud, dei hausta slikt;
9 Tengrining bir nepisi bilenla ular gumran bolidu, Uning ghezipining partlishi bilen ular yoqilip kétidu.
dei stupte for Guds andedrag, gjekk for hans vreidestorm til grunns.
10 Shirning hörkireshliri, Hem esheddiy shirning awazi [bar bolsimu], Shir arslanlirining chishliri sundurulidu;
Ja, løva skrik, og villdyr burar; ungløva fær sin tanngard knekt;
11 Batur shir bolsa ow tapalmay yoqilishqa yüzlinidu, Chishi shirning küchükliri chéchilip kétidu.
og løva døyr av skort på rov; løvinna misser sine ungar.
12 — Mana, manga bir söz ghayibane keldi, Quliqimgha bir shiwirlighan awaz kirdi,
Ein løynleg tale til meg kom; i øyra mitt det stilt vart kviskra,
13 Tün kéchidiki ghayibane körünüshlerdin chiqqan oylarda, Ademlerni chongqur uyqu basqanda,
som tankar i eit nattsyn kjem, når svevnen tung på folki kviler.
14 Qorqunch we titrekmu méni basti, Söngek-söngeklirimni titritiwetti;
Det kom ei rædsla yver meg, ei skjelving gjenom alle lemer;
15 Köz aldimdin bir roh ötüp ketti; Bedinimdiki tüklirim hürpiyip ketti.
ein gust meg yver panna strauk, og på min kropp seg håri reiste;
16 U roh ornida midirlimay turdi, biraq turqini körelmidim; Köz aldimda bir gewde turuptu; Shiwirlighan bir awaz anglandi: —
og noko stogga for mi åsyn; eg kunde ikkje klårt skilja; framfor mitt auga stod eit bilæt’, eg høyrde som ei røyst som kviskra:
17 «Insan balisi Tengridin heqqaniy bolalamdu? Adem öz Yaratquchisidin pak bolalamdu?
«Hev menneskjet vel rett for Gud? Er mannen rein framfor sin skapar?
18 Mana, U Öz qullirigha ishenmigen, Hetta perishtilirinimu «Nadanliq qilghan!» dep eyibligen yerde,
Han sine tenarar ei trur og finn hjå sine englar lyte -
19 Uli topilardin bolghan insanlar, Laydin yasalghan öylerde turghuchilar qandaq bolar!? Ular perwanidinmu asanla yanjilidu!
enn meir hjå folk i hus av leir; hjå deim som hev sin grunn i moldi, ein kann deim krasa, som eit mol.
20 Ular tang bilen kech ariliqida kukum-talqan bolidu; Ular héchkim nezirige almighan halda menggüge yoqilidu.
Dei er frå morgon og til kveld; ein krasar deim - kven merkar det? - Og dei vert ikkje funne meir.
21 Ularning chédir tanisi yulup tashlan’ghan’ghu? Ular héch danaliqqa téxi érishmeyla ölüp kétidu!».
Når deira tjeldsnor vert rykt upp, dei døyr og ingen visdom fær.»
