Ayup 29
1 Ayup bayanini dawamlashturup mundaq dédi: —
Og Job blev ved å fremføre sin visdomstale og sa:
2 «Ah, ehwalim ilgiriki aylardikidek bolsidi, Tengri mendin xewer alghan künlerdikidek bolsidi!
Å, om jeg hadde det som i fordums måneder, som i de dager da Gud vernet om mig,
3 U chaghda Uning chirighi béshimgha nur chachqan, Uning yoruqluqi bilen qarangghuluqtin ötüp ketken bolattim!
da hans lampe skinte over mitt hode, da jeg ved hans lys vandret gjennem mørket,
4 Bu ishlar men qiran waqtimda, Yeni Tengri chédirimda manga sirdash [dost] bolghan waqitta bolghanidi!
slik som jeg hadde det i min modne manndoms dager, da Guds vennskap hvilte over mitt telt,
5 Hemmige Qadir men bilen bille bolghan, Méning yash balilirim etrapimda bolghan;
da den Allmektige ennu var med mig, og jeg hadde mine barn omkring mig,
6 Méning basqan qedemlirim sériq maygha chömülgen; Yénimdiki tash men üchün zeytun may deryasi bolup aqqan;
da mine føtter badet sig i melk, og berget ved mitt hus lot bekker av olje strømme frem!
7 Sheher derwazisigha chiqqan waqtimda, Keng meydanda ornum teyyarlan’ghanda,
Når jeg gikk op til porten i byen og inntok mitt sete på torvet,
8 Yashlar méni körüpla eyminip özlirini chetke alatti, Qérilar bolsa ornidin turatti,
da drog de unge sig unda ved synet av mig, og de gråhårede reiste sig og blev stående;
9 Shahzadilermu geptin toxtap, Qoli bilen aghzini étiwalatti.
høvdinger lot være å tale og la hånden på sin munn;
10 Aqsöngeklermu tinchlinip, Tilini tangliyigha chapliwalatti.
de fornemme tidde stille, og deres tunge blev hengende ved ganen.
11 Qulaq sözümni anglisila, manga bext tileytti, Köz méni körsila manga yaxshi guwahliq béretti.
Enhver som hørte om mig, priste mig lykkelig, og hver den som så mig, gav mig lovord.
12 Chünki men manga himaye bol dep yélin’ghan ézilgüchilerni, Panahsiz qalghan yétim-yésirlarnimu qutquzup turattim.
For jeg berget armingen som ropte om hjelp, og den farløse som ingen hjelper hadde.
13 Halak bolay dégen kishi manga bext tileytti; Men tul xotunning könglini shadlandurup naxsha yangratquzattim.
Den som var sin undergang nær, velsignet mig, og enkens hjerte fikk jeg til å juble.
14 Men heqqaniyliqni ton qilip kiyiwaldim, U méni öz gewdisi qildi. Adaletlikim manga yépincha hem selle bolghan.
Jeg klædde mig i rettferdighet, og den opslo sin bolig i mig; rettsinn bar jeg som kappe og hue.
15 Men korgha köz bolattim, Tokurgha put bolattim.
Øine var jeg for den blinde, og føtter var jeg for den halte.
16 Yoqsullargha ata bolattim, Manga natonush kishining dewasinimu tekshürüp chiqattim.
En far var jeg for de fattige, og ukjente folks sak gransket jeg.
17 Men adaletsizning hinggayghan chishlirini chéqip tashlayttim, Oljisini chishliridin élip kétettim.
Jeg knuste den urettferdiges kjever og rev byttet bort fra hans tenner.
18 Hem: «Méning künlirim qumdek köp bolup, Öz uwamda rahet ichide ölimen» deyttim;
Jeg tenkte da: I mitt rede skal jeg få dø, og mine dager skal bli tallrike som sand.
19 Hem: «Yiltizim sularghiche tartilip baridu, Shebnem pütün kéchiche shéximgha chapliship yatidu;
Min rot skal ligge åpen for vann, og nattens dugg skal falle på mine grener.
20 Shöhritim herdaim mende yéngilinip turidu, Qolumdiki oqyayim herdaim yéngi bolup turidu» deyttim.
Min ære blir alltid ny, og min bue forynges i min hånd.
21 Ademler manga qulaq salatti, kütüp turatti; Nesihetlirini anglay dep süküt ichide turatti.
Mig hørte de på, de ventet og lyttet i taushet til mitt råd.
22 Men gep qilghandin kéyin ular qayta gep qilmaytti, Sözlirim ularning üstige shebnem bolup chüshetti.
Når jeg hadde talt, tok de ikke til orde igjen, og min tale dryppet ned over dem.
23 Ular yamghurlarni kütkendek méni kütetti, Kishiler [waqtida yaghqan] «kéyinki yamghur»ni qarshi alghandek sözlirimni aghzini échip ichetti!
De ventet på min tale som på regn, de åpnet sin munn som for vårregn.
24 Ümidsizlen’ginide men ulargha qarap külümsireyttim, Yüzümdiki nurni ular yerge chüshurmeytti.
Når de var motløse, smilte jeg til dem, og mitt åsyns lys kunde de ikke formørke.
25 Men ulargha yolini tallap körsitip bérettim, Ularning arisida kattiwash bolup olturattim, Qoshunliri arisida turghan padishahdek yashayttim, Biraq buning bilen matem tutidighanlargha teselli yetküzgüchimu bolattim».
Fikk jeg lyst til å gå til dem, da satt jeg der som høvding og tronte som en konge i sin krigerskare, lik en som trøster de sørgende.
