< Ayup 28 >
1 — «Shübhisizki, kümüsh tépilidighan kanlar bar, Altunning tawlinidighan öz orni bardur;
Sylv hev sin stad, der dei det finn, og gullet, som dei reinsa vinn,
2 Tömür bolsa yer astidin qéziwélinidu, Mis bolsa tashtin éritilip élinidu.
og jarn fram or jordi fær, og kopar ut or steinen bræ’r;
3 Insanlar [yer astidiki] qarangghuluqqa chek qoyidu; U yer qerigiche charlap yürüp, Qarangghuluqqa tewe, ölümning sayiside turghan tashlarni izdeydu.
På natteskuggen gjer dei slutt og myrkheims steinar granskar ut.
4 U yer yüzidikilerdin yiraq jayda tik bolghan quduqni kolaydu; Mana shundaq adem ayagh basmaydighan, untulghan yerlerde ular arghamchini tutup boshluqta pulanglap yüridu, Kishilerdin yiraqta ésilip turidu.
Djupt under by med annsamt liv i gruvor bergmenn kliv og sviv.
5 Ashliq chiqidighan yer, Tekti kolan’ghanda bolsayalqundek körünidu;
På jordi brødkorn fram dei driv, men inni upp som eld dei riv.
6 Yerdiki tashlar arisidin kök yaqutlar chiqidu, Uningda altun rudisimu bardur.
Safiren sit i steinar der, og der seg og gullklumpar ter,
7 U yolni héchqandaq alghur qush bilmeydu, Hetta sarning közimu uninggha yetmigen.
Ei ørnen kjenner denne veg, for haukesyn han løyner seg.
8 Hakawur yirtquchlarmu u yerni héch dessep baqmighan, Esheddiy shirmu u jaydin héchqachan ötüp baqmighan.
Ei stolte rovdyr vegen fann, og løva aldri gjeng på han.
9 Insan balisi qolini chaqmaq téshining üstige tegküzidu, U taghlarni yiltizidin qomuriwétidu.
På harde steinen dei handi legg; då sturtar mang ein bergevegg.
10 Tashlar arisidin u qanallarni chapidu; Shundaq qilip uning közi herxil qimmetlik nersilerni köridu;
I berget seg gangar grev og skodar mang ein skatt so gjæv.
11 Yer astidiki éqinlarni téship ketmisun dep ularni tosuwalidu; Yoshurun nersilerni u ashkarilaydu.
Dei dytter til for rennand’ å, det løynde fram for ljoset må.
12 Biraq danaliq nedin tépilar? Yorutulushning makani nedidu?
Men visdomen, kvar er han å få? Og kvar skal ein vitet nå?
13 Insan baliliri uning qimmetliklikini héch bilmes, U tiriklerning zéminidin tépilmas.
Slett ingen veit hans verd og vinst; i manneheim han ikkje finst;
14 [Yer] tégi: «Mende emes» deydu, Déngiz bolsa: «Men bilenmu bille emestur» deydu.
Avgrunnen dyn: «Her ei han er!» Og havet segjer: «Ikkje her!»
15 Danaliqni sap altun bilen sétiwalghili bolmaydu, Kümüshnimu uning bilen bir tarazida tartqili bolmas.
Du kann’kje kjøpa han for gull, men sylv ei vega prisen full,
16 Hetta Ofirda chiqidighan altun, aq héqiq yaki kök yaqut bilenmu bir tarazida tartqili bolmaydu.
og ei for gull ifrå Ofir, ei for onyks, ei for safir.
17 Altun we xrustalnimu uning bilen sélishturghili bolmaydu, Ésil altun qacha-quchilar uning bilen héch almashturulmas.
Ei gull og glas er nok til kaup, og ei til byte fingull-staup.
18 U ünche-marjan, xrustalni ademning ésidin chiqiridu; Danaliqni élish qizil yaqutlarni élishtin ewzeldur.
Korall, krystall gjeld ikkje her. Visdom er meir enn perlor verd.
19 Éfiopiyediki sériq yaqut uninggha yetmes, Sériq altunmu uning bilen beslishelmeydu.
Topas frå Kus er altfor ring, ja, reinast gull vert ingen ting.
20 Undaqta, danaliq nedin tépilidu? Yorutulushning makani nedidu?
Visdomen, kvar kjem han ifrå? Og kvar skal ein til vitet nå?
21 Chünki u barliq hayat igilirining közidin yoshurulghan, Asmandiki uchar-qanatlardinmu yoshurun turidu.
Det ingen veit på denne jord; ei fugl det fann, kvar helst han for.
22 Halaket we ölüm peqetla: «Uning shöhritidin xewer alduq» deydu.
Avgrunn og daude segjer greidt: «Eit gjetord er alt det me veit.»
23 Uning mangghan yolini chüshinidighan, Turidighan yérini bilidighan peqetla bir Xudadur.
Men Gud han kjenner denne veg; han veit kvar visdom løyner seg.
24 Chünki Uning közi yerning qerigiche yétidu, U asmanning astidiki barliq nersilerni köridu.
Han skodar heilt til heimsens tram, og under himmeln ser han fram.
25 U shamallarning küchini tarazigha salghanda, [Dunyaning] sulirini ölchigende,
Då vinden han med vegti vog og sette mål for vatnet og,
26 Yamghurlargha qanuniyet chüshürginide, Güldürmamining chaqmiqigha yolini békitkinide,
då han gav regnet lovi si og ljomet veg å ganga i,
27 U chaghda U danaliqqa qarap uni bayan qilghan; Uni nemune qilip belgiligen; Shundaq, U uning bash-ayighigha qarap chiqip,
då såg han og synte fram og granska honom umhugsam.
28 Insan’gha: «Mana, Rebdin qorqush danaliqtur; Yamanliqtin yiraqlishish yorutulushtur» — dégen».
Til menneskja han sagde so: «I Herrens otte visdom sit, og fly det vonde, det er vit.»»