Ayup 28
1 — «Shübhisizki, kümüsh tépilidighan kanlar bar, Altunning tawlinidighan öz orni bardur;
Sølvet har jo sin grube, og gullet, som renses, sitt finnested;
2 Tömür bolsa yer astidin qéziwélinidu, Mis bolsa tashtin éritilip élinidu.
jern hentes frem av jorden, og sten smeltes til kobber.
3 Insanlar [yer astidiki] qarangghuluqqa chek qoyidu; U yer qerigiche charlap yürüp, Qarangghuluqqa tewe, ölümning sayiside turghan tashlarni izdeydu.
De gjør ende på mørket, og inn i de innerste kroker gransker de stener som ligger i det sorte mørke;
4 U yer yüzidikilerdin yiraq jayda tik bolghan quduqni kolaydu; Mana shundaq adem ayagh basmaydighan, untulghan yerlerde ular arghamchini tutup boshluqta pulanglap yüridu, Kishilerdin yiraqta ésilip turidu.
de bryter en sjakt langt borte fra menneskers bolig; der ferdes de glemt, dypt under menneskers føtter; der henger de og svever langt borte fra mennesker.
5 Ashliq chiqidighan yer, Tekti kolan’ghanda bolsayalqundek körünidu;
Av jorden kommer det brød; men inne i den blir alt veltet om som av ild.
6 Yerdiki tashlar arisidin kök yaqutlar chiqidu, Uningda altun rudisimu bardur.
Safiren har sin bolig i dens stener, og gullklumper finnes der.
7 U yolni héchqandaq alghur qush bilmeydu, Hetta sarning közimu uninggha yetmigen.
Ingen rovfugl kjenner stien dit ned, og intet falkeøie har sett den;
8 Hakawur yirtquchlarmu u yerni héch dessep baqmighan, Esheddiy shirmu u jaydin héchqachan ötüp baqmighan.
stolte rovdyr har ikke trådt på den, ingen løve har skredet frem over den.
9 Insan balisi qolini chaqmaq téshining üstige tegküzidu, U taghlarni yiltizidin qomuriwétidu.
På den hårde sten legger de sin hånd, de velter hele fjell om fra grunnen av.
10 Tashlar arisidin u qanallarni chapidu; Shundaq qilip uning közi herxil qimmetlik nersilerni köridu;
I berget sprenger de ganger, og allehånde kostelige ting får de se.
11 Yer astidiki éqinlarni téship ketmisun dep ularni tosuwalidu; Yoshurun nersilerni u ashkarilaydu.
De demmer for dryppet av vannårene og fører skjulte ting frem i lyset.
12 Biraq danaliq nedin tépilar? Yorutulushning makani nedidu?
Men visdommen hvor skal den finnes? Og hvor har forstanden sin bolig?
13 Insan baliliri uning qimmetliklikini héch bilmes, U tiriklerning zéminidin tépilmas.
Intet menneske kjenner dens verd, og den finnes ikke i de levendes land.
14 [Yer] tégi: «Mende emes» deydu, Déngiz bolsa: «Men bilenmu bille emestur» deydu.
Dypet sier: I mig er den ikke, og havet sier: Den er ikke hos mig.
15 Danaliqni sap altun bilen sétiwalghili bolmaydu, Kümüshnimu uning bilen bir tarazida tartqili bolmas.
Den kan ikke kjøpes for kostelig gull, og dens pris ikke opveies med sølv.
16 Hetta Ofirda chiqidighan altun, aq héqiq yaki kök yaqut bilenmu bir tarazida tartqili bolmaydu.
Den opveies ikke med Ofirs gull, med den dyre onyks og safir.
17 Altun we xrustalnimu uning bilen sélishturghili bolmaydu, Ésil altun qacha-quchilar uning bilen héch almashturulmas.
Gull og glass kommer ikke op imot den, og en kan ikke bytte den til sig for kar av fint gull.
18 U ünche-marjan, xrustalni ademning ésidin chiqiridu; Danaliqni élish qizil yaqutlarni élishtin ewzeldur.
Koraller og krystall kan ikke engang nevnes, og det å eie visdom er bedre enn perler.
19 Éfiopiyediki sériq yaqut uninggha yetmes, Sériq altunmu uning bilen beslishelmeydu.
Etiopias topas kommer ikke op imot den; den kan ikke opveies med det reneste gull.
20 Undaqta, danaliq nedin tépilidu? Yorutulushning makani nedidu?
Hvor kommer da visdommen fra? Og hvor har forstanden sin bolig?
21 Chünki u barliq hayat igilirining közidin yoshurulghan, Asmandiki uchar-qanatlardinmu yoshurun turidu.
Den er dulgt for alle levendes øine, den er skjult for himmelens fugler;
22 Halaket we ölüm peqetla: «Uning shöhritidin xewer alduq» deydu.
avgrunnen og døden sier: Bare et frasagn om den er kommet oss for øre.
23 Uning mangghan yolini chüshinidighan, Turidighan yérini bilidighan peqetla bir Xudadur.
Gud kjenner veien til den, og han vet hvor den har sin bolig.
24 Chünki Uning közi yerning qerigiche yétidu, U asmanning astidiki barliq nersilerni köridu.
For hans øie når til jordens ender; allting under himmelen ser han.
25 U shamallarning küchini tarazigha salghanda, [Dunyaning] sulirini ölchigende,
Da han fastsatte vindens vekt og gav vannet dets mål,
26 Yamghurlargha qanuniyet chüshürginide, Güldürmamining chaqmiqigha yolini békitkinide,
da han satte en lov for regnet og en vei for lynstrålen,
27 U chaghda U danaliqqa qarap uni bayan qilghan; Uni nemune qilip belgiligen; Shundaq, U uning bash-ayighigha qarap chiqip,
da så han visdommen og åpenbarte den, da lot han den stå frem og utforsket den.
28 Insan’gha: «Mana, Rebdin qorqush danaliqtur; Yamanliqtin yiraqlishish yorutulushtur» — dégen».
Og han sa til mennesket: Se, å frykte Herren, det er visdom, og å fly det onde er forstand.
