Ayup 20
1 Andin Naamatliq Zofar jawaben mundaq dédi: —
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 «Méni biaram qilghan xiyallar jawab bérishke ündewatidu, Chünki qelbim biaramliqta örtenmekte.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 Men manga haqaret keltürüp, méni eyibleydighan sözlerni anglidim, Shunga méning roh-zéhnim méni jawab bérishke qistidi.
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 Sen shuni bilmemsenki, Yer yüzide Adem’atimiz apiride bolghandin béri,
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 Rezillerning ghalibe tentenisi qisqidur, Iplaslarning xushalliqi birdemliktur.
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 Undaq kishining shan-sheripi asman’gha yetken bolsimu, Béshi bulutlargha taqashsimu,
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 Yenila özining poqidek yoqap kétidu; Uni körgenler: «U nedidur?» deydu.
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 U chüshtek uchup kétidu, Qayta tapqili bolmaydu; Kéchidiki ghayibane alamettek u heydiwétilidu.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 Uni körgen köz ikkinchi uni körmeydu, Uning turghan jayi uni qayta uchratmaydu.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 Uning oghulliri miskinlerge shepqet qilishqa mejburlinidu; Shuningdek u hetta öz qoli bilen bayliqlirini qayturup béridu.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 Uning ustixanliri yashliq maghdurigha tolghan bolsimu, Biraq [uning maghduri] uning bilen bille topa-changda yétip qalidu.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
12 Gerche rezillik uning aghzida tatliq tétighan bolsimu, U uni til astigha yoshurghan bolsimu,
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 U uni yutqusi kelmey méhrini üzelmisimu, U uni aghzida qaldursimu,
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 Biraq uning qarnidiki tamiqi özgirip, Kobra yilanning zeherige aylinidu.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 U bayliqlarni yutuwétidu, biraq ularni yanduridu; Xuda ularni ashqazinidin chiqiriwétidu.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 U kobra yilanning zeherini shoraydu, Char yilanning neshtiri uni öltüridu.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 U qaytidin ériq-östenglerge hewes bilen qariyalmaydu, Bal we sériq may bilen aqidighan deryalardin huzurlinalmaydu.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 U érishkenni yutalmay qayturidu, Tijaret qilghan paydisidin u héch huzurlinalmaydu.
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 Chünki u miskinlerni ézip, ularni tashliwetken; U özi salmighan öyni igiliwalghan.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 U achközlüktin esla zérikmeydu, U arzulighan nersiliridin héchqaysisini saqlap qalalmaydu.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 Uninggha yutuwalghudek héchnerse qalmaydu, Shunga uning bayashatliqi menggülük bolmaydu.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 Uning toqquzi tel bolghanda, tuyuqsiz qisilchiliqqa uchraydu; Herbir ézilgüchining qoli uninggha qarshi chiqidu.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 U qorsiqini toyghuziwatqinida, Xuda dehshetlik ghezipini uninggha chüshüridu; U ghizaliniwatqanda [ghezipini] uning üstige yaghduridu.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 U tömür qoraldin qéchip qutulsimu, Biraq mis oqya uni sanjiydu.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 Tegken oq keynidin tartip chiqiriwélginide, Yaltiraq oq uchi öttin chiqiriwélginide, Wehimiler uni basidu.
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 Zulmet qarangghuluq uning bayliqlirini yutuwétishke teyyar turidu, Insan püwlimigen ot uni yutuwalidu, Uning chédirida qélip qalghanlirinimu yutuwétidu.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 Asmanlar uning qebihlikini ashkarilaydu; Yer-zéminmu uninggha qarshi qozghilidu.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 Uning mal-dunyasi élip kétilidu, [Xudaning] ghezeplik künide kelkün ulghiyip öy-bisatini ghulitidu.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 Xudaning rezil ademge belgiligen nésiwisi mana shundaqtur, Bu Xuda uninggha békitken mirastur».
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
