Ayup 19
1 Ayup jawaben mundaq dédi: —
Då svara Job og sagde:
2 «Siler qachan’ghiche jénimni azablimaqchisiler, Qachan’ghiche méni söz bilen ezmekchisiler?
«Kor lenge vil mi sjel de harma og krasa meg med dykkar ord?
3 Siler méni on qétim xarlidinglar; Manga uwal qilishqa nomus qilmaysiler.
Ti gonger hev de no meg spotta; de skjemmest ei å krenkja meg.
4 Eger méning sewenlikim bolsa, Men emdi uning [derdini] tartimen.
Hev eg i røyndi mistak gjort, dei mistak er mi eigi sak.
5 Eger siler méningdin üstünlük talashmaqchi bolsanglar, Yüzüm aldida sherm-hayani körsitip méni eyiblimekchi bolsanglar,
Vil de dykk briska imot meg, som um eg lid mi skam med rette?
6 Emdi bilip qoyunglarki, manga uwal qilghan Tengri iken, U tori bilen méni chirmashturup tartti;
Hugs på at Gud hev bøygt meg ned og spana kringum meg sitt garn.
7 Qara, men nale-peryad kötürüp «Zorawanliq!» dep warqiraymen, Biraq héchkim anglimaydu; Men warqiraymen, biraq manga adalet kelmeydu.
Eg ropar: «Vald!» - men eg fær’kje svar; eg ropar: «Hjelp!» men fær’kje rett.
8 U yolumni méni ötüwalmisun dep chit bilen tosup qoydi, Qedemlirimge qarangghuluq saldi.
Han stengjer vegen for min fot, og myrker legg han på min stig.
9 U mendin shan-sheripimni mehrum qildi, Béshimdin tajni tartiwaldi.
Min heidersklædnad drog han av; han frå mitt hovud kransen tok.
10 U manga her tereptin buzghunchiliq qiliwatidu, men tügeshtim; Ümidimni U derexni yulghandek yuluwaldi.
Mi vern han braut, so eg gjekk under, mi von sleit han lik treet upp.
11 Ghezipini manga qaritip qozghidi, Méni Öz düshmenliridin hésablidi.
Hans vreide logar meg imot, og for ein fiend’ held han meg.
12 Uning qoshunliri sep tüzüp atlandi, Pelempeylirini yasap manga hujum qildi, Ular chédirimni qorshawgha élip bargah tikiwaldi.
Hans skarar stemner fram mot meg; dei brøyter seg ein veg mot meg og lægrar seg kring tjeldet mitt.
13 U qérindashlirimni mendin néri qildi, Tonushlirimning méhrini mendin üzdi.
Han dreiv ifrå meg mine frendar, og kjenningar vart framande.
14 Tughqanlirim mendin yatliship ketti, Dost-buraderlirim méni unutti.
Skyldfolki held seg burte frå meg, husvenerne hev gløymt meg burt.
15 Öyümde turghan musapirlar, hetta dédeklirimmu méni yat adem dep hésablaydu; Ularning neziride men musapir bolup qaldim.
For hjon og tenar er eg framand; dei held meg for ein ukjend mann.
16 Men chakirimni chaqirsam, u manga jawab bermeydu; Shunga men uninggha aghzim bilen yélinishim kérek.
Ei svarar drengen på mitt rop. Eg må med munnen tigga honom;
17 Tiniqimdin ayalimning qusqusi kélidu, Aka-ukilirim sésiqliqimdin bizar.
min ande byd imot for kona, eg tevjar ilt for mine sambrør.
18 Hetta kichik balilar méni kemsitidu; Ornumdin turmaqchi bolsam, ular méni haqaretleydu.
Jamvel smågutar spottar meg, når eg stend upp, dei talar mot meg.
19 Méning sirdash dostlirimning hemmisi mendin nepretlinidu, Men söygenler mendin yüz öridi.
Dei styggjest for meg mine vener, og dei eg elska, snur seg mot meg.
20 Et-térilirim ustixanlirimgha chapliship turidu, Jénim qil üstide qaldi.
Min kropp er berre skin og bein, snaudt hev eg endå tannkjøt att.
21 Ah, dostlirim, manga ichinglar aghrisun, ichinglar aghrisun! Chünki Tengrining qoli manga kélip tegdi.
Hav medynk, medynk, mine vener! Gud hev meg råka med si hand.
22 Siler némishqa Tengridek manga ziyankeshlik qilisiler? Siler némishqa etlirimge shunche toymaysiler!
Kvifor skal de som Gud meg jaga, og vert ei mette av mitt kjøt?
23 Ah, méning sözlirim yézilsidi! Ular bir yazmigha pütüklük bolghan bolatti!
Å, gjev at mine ord vart skrivne, og i ei bok vart rita inn,
24 Ular tömür qelem bilen qoghushun ichige yézilsidi! Ebedil’ebed tash üstige oyup pütülgen bolatti!
ja, vart med jarnmeitel og bly for ævleg tid i berget hogne!
25 Biraq men shuni bilimenki, özümning Hemjemet-Qutquzghuchim hayattur, U axiret künide yer yüzide turup turidu!
Eg veit at min utløysar liver, til sist han yver moldi kjem.
26 Hem méning bu tére-etlirim buzulghandin kéyin, Men yenila ténimde turup Tengrini körimen!
Og når mi hud er øydelagd, ut frå mitt kjøt då ser eg Gud,
27 Uni özümla eyni halda körimen, Bashqa ademning emes, belki özümning közi bilen qaraymen; Ah, qelbim buninggha shunche intizardur!
eg honom ser som venen min, mitt auga ser det, ingen framand! Å, nyro lengtar i mitt liv!
28 Eger siler: «Ishning yiltizi uningdidur, Uni qandaq qilip qistap qoghliwételeymiz?!» — désenglar,
De segjer: «Me vil jaga honom!» - som um orsaki låg hjå meg!
29 Emdi özünglar qilichtin qorqqininglar tüzük! Chünki [Xudaning] ghezipi qilich jazasini élip kélidu, Shuning bilen siler [Xudaning] sotining quruq gep emeslikini bilisiler».
Men de lyt agta dykk for sverdet; for vreide vert ved sverdet straffa. Og de skal vita: domen kjem.»
