Ayup 19
1 Ayup jawaben mundaq dédi: —
Da tok Job til orde og sa:
2 «Siler qachan’ghiche jénimni azablimaqchisiler, Qachan’ghiche méni söz bilen ezmekchisiler?
Hvor lenge vil I bedrøve min sjel og knuse mig med ord?
3 Siler méni on qétim xarlidinglar; Manga uwal qilishqa nomus qilmaysiler.
Det er nu tiende gang I håner mig og ikke skammer eder ved å krenke mig.
4 Eger méning sewenlikim bolsa, Men emdi uning [derdini] tartimen.
Har jeg virkelig faret vill, da blir min villfarelse min egen sak.
5 Eger siler méningdin üstünlük talashmaqchi bolsanglar, Yüzüm aldida sherm-hayani körsitip méni eyiblimekchi bolsanglar,
Vil I virkelig ophøie eder over mig og vise mig at min vanære har rammet mig med rette?
6 Emdi bilip qoyunglarki, manga uwal qilghan Tengri iken, U tori bilen méni chirmashturup tartti;
Så vit da at Gud har gjort mig urett og satt sitt garn omkring mig!
7 Qara, men nale-peryad kötürüp «Zorawanliq!» dep warqiraymen, Biraq héchkim anglimaydu; Men warqiraymen, biraq manga adalet kelmeydu.
Se, jeg roper: Vold! - men jeg får intet svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett å få.
8 U yolumni méni ötüwalmisun dep chit bilen tosup qoydi, Qedemlirimge qarangghuluq saldi.
Min vei har han stengt, så jeg ikke kommer frem, og over mine stier legger han mørke.
9 U mendin shan-sheripimni mehrum qildi, Béshimdin tajni tartiwaldi.
Min ære har han avklædd mig og tatt bort kronen fra mitt hode.
10 U manga her tereptin buzghunchiliq qiliwatidu, men tügeshtim; Ümidimni U derexni yulghandek yuluwaldi.
Han bryter mig ned på alle kanter, så jeg går til grunne, og han rykker op mitt håp som et tre.
11 Ghezipini manga qaritip qozghidi, Méni Öz düshmenliridin hésablidi.
Han lar sin vrede brenne mot mig og akter mig som sin fiende.
12 Uning qoshunliri sep tüzüp atlandi, Pelempeylirini yasap manga hujum qildi, Ular chédirimni qorshawgha élip bargah tikiwaldi.
Hans hærflokker kommer alle sammen og rydder sig vei mot mig, og de leirer sig rundt om mitt telt.
13 U qérindashlirimni mendin néri qildi, Tonushlirimning méhrini mendin üzdi.
Mine brødre har han drevet langt bort fra mig, og mine kjenninger er blitt aldeles fremmede for mig.
14 Tughqanlirim mendin yatliship ketti, Dost-buraderlirim méni unutti.
Mine nærmeste holder sig borte, og mine kjente har glemt mig.
15 Öyümde turghan musapirlar, hetta dédeklirimmu méni yat adem dep hésablaydu; Ularning neziride men musapir bolup qaldim.
Mine husfolk og mine tjenestepiker akter mig for en fremmed; jeg er en utlending i deres øine.
16 Men chakirimni chaqirsam, u manga jawab bermeydu; Shunga men uninggha aghzim bilen yélinishim kérek.
Kaller jeg på min tjener, så svarer han ikke; med egen munn må jeg bønnfalle ham.
17 Tiniqimdin ayalimning qusqusi kélidu, Aka-ukilirim sésiqliqimdin bizar.
Min ånde er motbydelig for min hustru, og min vonde lukt for min mors sønner.
18 Hetta kichik balilar méni kemsitidu; Ornumdin turmaqchi bolsam, ular méni haqaretleydu.
Endog barn forakter mig; vil jeg reise mig, så taler de mot mig.
19 Méning sirdash dostlirimning hemmisi mendin nepretlinidu, Men söygenler mendin yüz öridi.
Alle mine nærmeste venner avskyr mig, og de jeg elsket, har vendt sig mot mig.
20 Et-térilirim ustixanlirimgha chapliship turidu, Jénim qil üstide qaldi.
Mine ben trenger ut gjennem min hud og mitt kjøtt, og bare tannhinnen er ennu urørt på mig.
21 Ah, dostlirim, manga ichinglar aghrisun, ichinglar aghrisun! Chünki Tengrining qoli manga kélip tegdi.
Forbarm eder, forbarm eder over mig, I mine venner! For Guds hånd har rørt ved mig.
22 Siler némishqa Tengridek manga ziyankeshlik qilisiler? Siler némishqa etlirimge shunche toymaysiler!
Hvorfor forfølger I mig likesom Gud og blir ikke mette av mitt kjøtt?
23 Ah, méning sözlirim yézilsidi! Ular bir yazmigha pütüklük bolghan bolatti!
Men gid mine ord måtte bli opskrevet! Gid de måtte bli optegnet i en bok,
24 Ular tömür qelem bilen qoghushun ichige yézilsidi! Ebedil’ebed tash üstige oyup pütülgen bolatti!
ja, med jerngriffel og bly for evig bli hugget inn i sten!
25 Biraq men shuni bilimenki, özümning Hemjemet-Qutquzghuchim hayattur, U axiret künide yer yüzide turup turidu!
Men jeg - jeg vet min gjenløser lever, og som den siste skal han stå frem på støvet.
26 Hem méning bu tére-etlirim buzulghandin kéyin, Men yenila ténimde turup Tengrini körimen!
Og efterat denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud,
27 Uni özümla eyni halda körimen, Bashqa ademning emes, belki özümning közi bilen qaraymen; Ah, qelbim buninggha shunche intizardur!
han som jeg skal skue, mig til gode, han som mine øine skal se og ikke nogen fremmed - mine nyrer tæres bort i mitt liv.
28 Eger siler: «Ishning yiltizi uningdidur, Uni qandaq qilip qistap qoghliwételeymiz?!» — désenglar,
Når I sier: Hvor vi skal forfølge ham! - I har jo funnet skylden hos mig -
29 Emdi özünglar qilichtin qorqqininglar tüzük! Chünki [Xudaning] ghezipi qilich jazasini élip kélidu, Shuning bilen siler [Xudaning] sotining quruq gep emeslikini bilisiler».
så frykt for sverdet! For vrede er en synd som er hjemfalt til sverd. Dette sier jeg forat I skal tenke på at det kommer en dom.
