Ayup 18
1 Shuxaliq Bildad jawaben mundaq dédi: —
Da tok Bildad fra Suah til orde og sa:
2 Sendek ademler qachan’ghiche mundaq sözlerni toxtatmaysiler? Siler obdan oylap béqinglar, andin biz söz qilimiz.
Når vil I dog engang sette en grense for eders ord? Bli først forstandige, så kan vi tale sammen.
3 Biz némishqa silerning aldinglarda haywanlar hésablinimiz? Némishqa aldinglarda exmeq tonulimiz?
Hvorfor er vi aktet som fe? Hvorfor er vi urene i eders øine?
4 Hey özüngning ghezipide özüngni yirtquchi, séni depla yer-zémin tashliwétilemdu?! Tagh-tashlar öz ornidin kötürülüp kétemdu?!
Å du som sønderriver dig selv din vrede! Mon jorden for din skyld skal lates øde, og en klippe rokkes fra sitt sted?
5 Qandaqla bolmisun, yaman ademning chirighi öchürülidu, Uning ot-uchqunliri yalqunlimaydu.
Like fullt skal den ugudeliges lys utslukkes, og hans ilds lue skal ikke skinne.
6 Chédiridiki nur qarangghuluqqa aylinidu, Uning üstige asqan chirighi öchürülidu.
Lyset skal formørkes i hans telt og hans lampe utslukkes over ham.
7 Uning mezmut qedemliri qisilidu, Özining nesihetliri özini mollaq atquzidu.
Hans kraftige skritt skal bli innsnevret, og hans eget råd styrte ham;
8 Chünki öz putliri özini torgha ewetidu, U del torning üstige desseydighan bolidu.
for han kommer inn i et garn med sine føtter, og han vandrer på et nett.
9 Qiltaq uni tapinidin iliwalidu, Tuzaq uni tutuwalidu.
En snare griper om hans hæl, et rep tar fatt i ham.
10 Yerde uni kütidighan yoshurun arghamcha bar, Yolida uni tutmaqchi bolghan bir qapqan bar.
Skjult i jorden er det garn han fanges i, og fellen ligger på hans vei.
11 Uni her tereptin wehimiler bésip qorqitiwatidu, Hem ular uni iz qoghlap qoghlawatidu.
Redsler forferder ham rundt om og jager ham hvor han setter sin fot.
12 Maghdurini acharchiliq yep tügetti; Palaket uning yénida paylap yüridu.
Av sult blir hans kraft fortært, og ulykke står ferdig ved hans side.
13 Ölümning chong balisi uning térisini yewatidu; Uning ezalirini shoraydu.
Hans hud fortæres stykke for stykke, dødens førstefødte fortærer hans lemmer.
14 U öz chédiridiki amanliqtin yulup tashlinidu, [Ölümning tunjisi] uni «wehimilerning padishahi»ning aldigha yalap apiridu.
Han rives bort fra sitt telt, som han setter sin lit til, og du lar ham dra avsted til redslenes konge.
15 Öyidikiler emes, belki bashqilar uning chédirida turidu; Turalghusining üstige günggürt yaghdurulidu.
Folk som ikke hører ham til, bor i hans telt; det strøes svovel over hans bosted.
16 Uning yiltizi tégidin qurutulidu; Üstidiki shaxliri késilidu.
Nedentil tørkes hans røtter bort, og oventil visner hans grener.
17 Uning eslimisimu yer yüzidikilerning ésidin kötürülüp kétidu, Sirtlarda uning nam-abruyi qalmaydu.
Hans minne er blitt borte i landet, og hans navn nevnes ikke mere ute på marken.
18 U yoruqluqtin qarangghuluqqa qoghliwétilgen bolup, Bu dunyadin heydiwétilidu.
Han støtes fra lys ut i mørke, han jages bort fra jorderike.
19 El-yurtta héchqandaq perzentliri yaki ewladliri qalmaydu, U musapir bolup turghan yerlerdimu nesli qalmaydu.
Han har ikke barn og ikke efterkommere blandt sitt folk, og det finnes ingen i hans boliger som har sloppet unda.
20 Uningdin kéyinkiler uning künige qarap alaqzade bolidu, Xuddi aldinqilarmu chöchüp ketkendek.
Over hans dag forferdes de som bor i Vesten, og de som bor i Østen, gripes av redsel.
21 Mana, qebih ademning makanliri shübhisiz shundaq, Tengrini tonumaydighan kishiningmu orni choqum shundaqtur.
Just således går det med den urettferdiges boliger, og således med hjemmet til den som ikke kjenner Gud.
