Ayup 11
1 Andin Naamatliq Zofar jawaben mundaq dédi: —
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 «Gep mundaq köp tursa, uni jawabsiz qaldurghili bolmas? Sözmen kishi özini aqlisa bolamdu?
Skulde en ordflom bli uten svar, eller en ordgyter få rett?
3 Séning sepseteliring köpchilikning aghzini tuwaqlisa bolamdu? Sen mazaq qilip sözligendin kéyin, héchkim bu ishni yüzüngge salmisunmu?
Skulde dine store ord drive menn til taushet, skulde du spotte uten at nogen skammer dig ut?
4 Chünki sen: «Méning eqidilirim saptur, Men sen [Xudaning] aldida pakmen» — déding.
Og skal du få si: Ren er min lære, og skyldfri er jeg i dine øine?
5 Ah, Tengri gep qilsidi! Aghzini échip séni eyiblisidi!
Men bare Gud vilde tale og oplate sine leber mot dig
6 Shundaq qilip U danaliqning sirlirini sanga échip bersidi! Chünki danaliq ikki terepliktur! Tengrining gunahingning xéli bir qismini kötüriwétip, ulardin ötidighanliqini obdan bilip qoy!
og åpenbare dig visdommens hemmeligheter, at det i dem er dobbelt forstand! Da måtte du nok innse at Gud tilgir dig noget av din misgjerning.
7 Sen Tengrini izdigen teqdirdimu Uni tüptin tonuyalamsen?! Hemmige Qadirning cheksizlikini chüshinip yételemsen?
Mon du kan finne bunn i Guds vesen eller nå frem til den Allmektiges ytterste grense?
8 [Bundaq danaliq] asmandin égizdur, [uninggha érishishke] néme amaling bar? U tehtisaradin chongqurdur, sen némini bileleysen? (Sheol h7585)
Himmelhøi er den, hvad kan du gjøre? Dypere enn dødsriket, hvad vet du? (Sheol h7585)
9 Uning uzunluqi yer-zémindin uzundur, Kengliki déngiz-okyanlardin kengdur.
Lengere enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10 U ötüp kétiwétip, ademni qamisa, uni soraqqa chaqirsa, kimmu Uni tosalisun?
Om han farer frem og setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem vil da hindre ham?
11 Chünki U saxta ademlerni obdan bilidu, U tekshürmey turupla aldamchiliqni alliqachan körüp bolghan.
For han, han kjenner de falske folk og ser uretten, uten at han trenger å gi akt på den,
12 «Insan tughulup bir yawa éshekning texiyige aylan’ghuche, Nadan adem dana bolur!».
og selv en uvettig mann får forstand, og et ungt villesel blir født til menneske.
13 Biraq sen bolsang, eger qelbingni toghrilatsang, Qolungni Xudagha qarap sozsang,
Hvis du retter ditt hjerte og utbreder dine hender til ham -
14 Qolungdiki qebihlikni özüngdin néri qilsang, Chédirliringda héch yamanliqni turghuzmisangla,
er det synd i din hånd, da ha den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15 Sen u chaghda yüzüngni qusursiz kötürüp yürisen, Tewrenmes, qorqunchsiz bolisen;
ja, da skal du, fri for lyte, opløfte ditt åsyn og stå fast og ikke frykte;
16 Japayingni untuysen, Hetta éqip ötüp ketken suni oylighandek ularni esleysen;
for du skal glemme din møie, som forbifarne vann skal du komme den i hu.
17 Künliring chüshtiki nurdin yoruq bolidu, Séni hazir qarangghuluq basqini bilen, tangdek parlaq bolisen.
Og lysere enn middagen blir da ditt liv; mørket blir for dig som morgenen.
18 Ümiding bar bolghachqa, sen himayige ige bolisen, Sen etrapinggha xatirjem qarap aram élip olturisen.
Og du skal være trygg, for da er det håp, og når du har sett dig vel omkring, kan du legge dig trygt til ro.
19 Rast, sen yatqiningda, héchkimning weswesisi bolmaydu, Eksiche nurghunlighan kishiler séning himmitingni izdep kélidu.
Og du skal hvile, og ingen skal skremme dig op, og mange skal søke din yndest.
20 Biraq rezillerning közliri nuridin kétidu, Ulargha qéchishqa héch yol qalmaydu, Ularning ümidi nepisi toxtashtin ibaret bolidu, xalas».
Men de ugudeliges øine tæres bort; de har ingen tilflukt mere, og deres håp er å utånde sjelen.
